Søndagens budskap forteller oss om vår grunnleggende valgfrihet: JA eller NEI til Gud. Vi blir samtidig minnet om at risikoen for at vi – mer eller mindre planlagt – endrer våre svar i løpet av livet. Vi utsettes for krefter, både i og utenfor oss selv, som kan føre til at JA endres til NEI. Med Guds nåde kan NEI på nytt bli til et – endelig – JA!
Kjære medkristne, det vi mottar står ikke alltid i forhold til det vi mener vi har fortjent. Mange vil oppleve en uorden i troen, en tilsynelatende urettferdighet. I denne søndagens første lesning påpeker profeten Esekiel selve paradokset: Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, skal han dø på grunn av dette. På den annen side, sier Esekiel, er det slik at når den ugudelige vender om fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han berge livet.
Dette gammeltestamentlige utsagnet tydeliggjøres gjennom Jesu refleksjon, slik den gjengis i søndagens evangelietekst: Gud er ingen tyrann som vil bestemme over vår frelse. Gud sitter ikke og avgjør menneskets skjebne isolert fra ham eller henne det gjelder: Guds frihet er en frihet under strengt ansvar for å velge, velge forpliktende og velge varig. Ingen slipper unna. Frelseshistoriens lange tidslinje gjennom historien er egentlig et forum hvor Guds nåde og menneskets frihet er i kontinuerlig dialog. Som den hellige Augustin engang sa: Gud spurte ikke om å få lov til å skape deg, men når Han vil frelse deg, må Han be om din vilje!
Israels gammeltestamentlige historie skildrer en Gud som streng, men gavmild og tålmodig, velger en lang vei for å åpenbare seg for sitt folk: Dét ble historien om en nærmest flertusenårig suksesjon av JA – og NEI – svar. Gud ønsker et fullstendig positivt svar fra hele Israel i fellesskap, fra hele menneskeheten i fellesskap.
Slik han fikk det fra Jomfru Maria. Det er, gjennom sitt tillitsfulle og uforbeholdne JA til å risikere sosial stigmatisering, ja, kanskje endog død, ved å si JA til Guds innbydelse, ved å påta seg morsrollen, at hun er og forblir et forbilde for oss alle. Med hennes fiat (skje meg ifølge Guds vilje) forandrer Gud menneskets skjebne og grunnlegger et nytt Israel: Kirken. Med Kristi Kirke har Guds frelsesplan sprengt Israels grenser, vunnet frem til alle land og kulturer. En frelsesplan der svarene, JA, eller NEI, fortsatt er essensielle.
I katolsk moralteologi opererer vi med begrepet Den Fundamentale Mulighet. I korthet betyr dette at vi ser et enkelt menneskes liv som en gradvis utvikling av retning, enten mot eller vekk fra Gud. Vi foretok et valg i Dåpen, et grunnleggende valg. Gjennom Dåpens løfter forlot vi alle mørkets gjerninger og valgte Gud. Det vil si, foreldre og faddere valgte som oftest på våre vegne. Og ga oss dermed et grunnlag for å vokse og modnes i troen. Det er Dåpen som etablerer Den Fundamentale Mulighet. Selv med minus i våre livsregnskap finnes det muligheter. -1 er større enn -2!
Kirken gir oss mange anledninger til å finne veien når vi taper sporet: Etter Dåpen har vi seks andre sakramenter som kilder til styrke: ressurser som alltid kan åpne dørene for oss og på nytt føre oss inn i nådens krets. Skriftemålet er kanskje den mest åpenbare mulighet. Og Eukaristien – brødet, vinen, hele nattverdens sakrament – er det beste hjelpemiddel til å styrke oss i alle forandringer som preger og avgjør vårt liv.
Livet som kristne er en serie spennende muligheter til å perfeksjonere våre JA. Til stadige kurskorrigeringer – fra NEI, frem til et evig, fullkomment JA. Til Gud, Den Fundamentale Mulighet.
God helg!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 