Vår Frue Kirke

Det skjer hvert eneste år: Barn fra Vår Frue menighet deltar på ett eller flere av Norges Unge Katolikkers (NUK) aktivitetstilbud.

En leir, f.eks. på vårt eget sted – Mariaholm – er typisk: Med fokus på et levende fellesskap ser vi unge mennesker finne sin plass i flokken og utfolde seg. Først forsiktig, snart med hele seg. Og vi ser hvordan liturgien blir en naturlig del av det hele, der lek, vennskap og tro inngår som deler av en ukes opplevelse. Leir er levende kirke!

Fem deltakere fra Vår Frue

I år deltok fem unge fra Vår Frue på NUKs Barneleir Østlandet – på Mariaholm. NUK sørger for at vi alle kan følge de unge, ved å legge ut korte snutter på Instagram (krever at du har BrukerID og passord). Tjenesten pleier å omfatte hver eneste leir i NUKs regi.

Ungdommene – og det er mange av dem – har det gøy sammen.

Vil du delta?

Har du et ønske om selv å delta på leir, eller om å se dine egne barn – eller barnebarn – som deltakere, kan du ta kontakt med Katekese-koordinator ved Vår Frue Kirke i Porsgrunn. Det er mye spennende i vente, ikke minst Verdens Ungdomsdag i 2023 Portugals hovedstad Lisboa.

Men her, som så ofte ellers: Først til mølla …. Og det er ikke ubegrenset antall plasser!

Lørdag 18. juni er en stor dag for åtte unge katolikker i Vår Frue menighet.

Denne dagen mottar de åtte barna den hellige Kommunionen for første gang, etter å ha gjennomgått ett års undervisning under Christian Aannings ledelse.

Dette er den første ordinære førstekommunion i vår menighet etter pandemien. En årlig begivenhet som også representerer et høydepunkt i barnas trosliv.

Som vanlig er en rekke nasjoner representert, og fredagen før den store dagen var det en gruppe meget oppmerksomme unge mennesker som fikk de siste råd og vink av Christian Aaning og p. Joseph.

-Vi håper og tror at denne første kommunionen vil lede dem videre på troens vei, og dermed også gi dem anledning til å delta fullverdig i Den hellige messe, sier p. Joseph i sin hilsen.

-Samtidig vil vi ønske barna velkommen i menigheten og lykkønske både dem og foreldrene med lørdagens begivenhet og fremtiden som aktivt troende, avslutter p. Joseph.

Kommende søndag skal vi i Vår Frue Kirke – sammen med en hel verden, feire det som på norsk kalles Kristi Legemsfest – eller Festen for Kristi Legeme – Corpus Christi – og Blod.

Forvandlingen og Kommunionen – i katolsk liturgi kalt Eukaristien – er det dypeste mysterium vi opplever her i verden. Vi har alle opplevd forsøk på å “ufarliggjøre” dette mysteriet, ved å møte påstander om at Nattverden, eller Kommunionen, må ses på som en symbolsk minneshandling.

Men dette er mye, mye mer enn en minneshandling. Jesus sier det selv, helt tydelig, i Johannesevangeliet, sjette kapittel, versene 56 og 57:

Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Slik den levende far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 

Vi lærer at Kristus, ved å bli menneske, medvirker til at det uendelige inntrer i det endelige, det guddommelige i det menneskelige. Det er dette som skjer under hver eneste messe, under forvandlingen og den påfølgende delingen av brød og vin, legeme og blod, i en handling som først og fremst understreker fellesskap – communion. Eukaristien er føde for vår tro, på samme måte som mat gir næring til vårt legeme.

Kristus – Sønnen – gir av seg selv, og lar oss alle få del i hans frelse. Dette er kjernen i helgens fest, Kristi Legemsfest: Vi feirer troens fellesskap og budskapet om frelse, gjennom at vi får ta del i Kristi legeme og blod, og dermed bli en del av ham.

Denne helgen gleder vi oss til å ønske åtte nye, unge mennesker velkommen inn i Troens fellesskap. Åtte barn i vår menighet deler kommunionen for første gang i sine unge liv. Måtte det bli 8 lange og gode liv, i Kirkens og Troens fellesskap.

Kommende mandag drar jeg på min årlige pilegrimsferd. I år til Lourdes. Sammen med drøyt 50 norrsk-vietnamesiske brødre og søstre i Troen, er dette en årlig retrett som både lar oss oppleve hellige steder, og et Troens sosiale og religiøse fellesskap. En drøy uke senere er jeg tilbake i Prosgrunn, og skal legge nye planer for nye pilegrimsreiser. Kanskje kan vi få til en tur for trosbødre og -søsken her i Porsgrunn?

Søndag 26. juni vikarierer p. Oddvar Moi her i sognekirken. Jeg er tilbake fra Lourdes i annen halvdel av uke 26, også med nytt fredagsbrev etter én ukes opphold.

Måtte vi alle, i mellomtiden, finne glede i St. Hans, og årets lyseste og lengste dager!

Hilsen p. Joseph

Norges Unge Katolikker – NUK – står bak et nytt tilbud: Familieleir.

14-17 juli åpner Mariaholm dørene for sommerleir spesielt myntet på katolske familier med sommeraktiviteter for både store og små.

Tanken er blant annet at foreldre skal bli kjent med andre katolske familier og bygge relasjoner samtidig som barna vil få en minnerik leiropplevelse. Det blir utflukt til Hovin kirke – et vernet kulturminne fra 1620 og den dag i dag fortsatt sognekirke for Den norske kirke. Pluss utflukt til Hallerud badeplass med flott sandstrand, ved Lyseren i Spydeberg.

Og, håper arrangørene – en flott anledning til å bli bedre kjent med nye venner – i alle aldre!

Påmelding

I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Ni korte ord, og Korsets tegn. Den korteste trosbekjennelsen, den enkleste bønnen, og samtidig det største og viktigste: Vissheten om én Gud i tre åpenbaringer:

Faren, skaperen – alle tings opphav – og Sønnen – alle mennesker skaperen er opphav til – og Den Hellige Ånd. Sistnevnte ofte fremstilt som noe lysende – for ikke å si opplysende: Vår vei til sannhet, vår vei inn i Guds altomfattende fellesskap. Uttrykt gjennom Kirken, basert på et hellig løfte fra Sønnen, fra Kristus.

Vår Gud er ikke, som de fleste andre guder, et enestående, mektig vesen langt, langt borte. Gjennom vår erkjennelse av Gud som en treenighet, innser vi at Gud åpenbarer seg i oss alle, som medlemmer av hans kirke, samtidig som Gud omslutter oss alle. Til alle tider, i alle liv, i alle tilværelsens rom.

Vi er alle Skaperens skapninger, og vi er deler av det kjærlighetens og sannhetens fellesskap som Faderen, I Sønnens skikkelse, har lovet oss, gitt oss: Den hellige Ånds fellesskap.

Dette er ikke en enhet som utvisker individet. Det er en enhet som inkluderer individet. På samme måte som når to mennesker elsker hverandre, respekterer hverandre og hjelper hverandre gjennom hele liv. De forblir to ulike mennesker, men likevel ett – i kjærlighet og hengivenhet.

Jeg ber om at vi mennesker må se denne sannheten, erkjenne at vi alle er en del av Guds fellesskap. I kjærlighet. Og at vi samtidig er subjekter, enkeltmennesker som må velge, og leve våre valg. Som selv velger å åpne seg for Guds kjærlighet.

En kjærlighet som er i oss. Skapt som vi er, i Skaperens bilde. Paulus sier: Guds kjærlighet er blitt utgydt i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som vi har mottatt.

Hvis vi lar Den Hellige Ånd virke i oss, hvis vi åpner opp for det vi alle har fått utdelt, og deler, vil vi finne Gud allerede her. Nå. I dette liv. Og til sist – i det evige livs kjærlighet ved Ham, med Ham og i Ham.

Hilsen P. Joseph

Pinsehelgen 2022 er også konfirmasjonshelg i Vår Frue. 9 konfirmanter, 5 piker og 4 gutter med ulik nasjonal og etnisk bakgrunn, mottok fermingens sakrament i vår felles, universelle Kirke.

Fredagen før konfirmasjonsdagen – Pinseaften, lørdag 4. Juni, var de 9 konfirmantene samlet til generalprøve under pater Josephs ledelse. Det var en konsentrert gruppe ungdommer som gjennomgikk ritene en siste gang før den store dagen.

20 samlinger – 2 år

Det er bispedømmets Generalvikar, Monsignor Francis Hai som, sammen med pater Joseph, deler fermingens sakrament. Dermed mottar ungdommene, etter 20 samlinger i løpet av 2 år, det sakramentet som fullender dåpen; i den utgytes Den Hellige Ånds gave over oss. Samlingene, som er en del av menighetens katekese, ledes av Peter Thomas Fraenkl.

Et fullt og helt ansvarlig medlem

Et menneske som frivillig bestemmer seg for å leve et liv som Guds barn, og påkaller Den Hellige Ånd gjennom tegnene håndspåleggelse og salving, mottar styrke til å vitne, i ord og gjerning, om Guds kjærlighet og allmakt. Disse ungdommene er nå fullt og helt ansvarlige medlemmer av Den katolske kirke.

Fredagsbrev, uke 22:

I vår kaotiske, problematiske tid finnes det en uttalt skepsis mot mennesker som påberoper seg å forvalte Den Asbsolutte Sannhet.

Sannheten – det er noe som oppleves og erkjennes individuelt, sier man. En sannhet uten konsekvenser eller forpliktelser for andre. “Din sannhet kan være like god som min” …. ja, dette synes å være refrenget.

Det sies å være toleranse, men det er en holdningsløs toleranse, helt uforpliktende, og dermed meningsløs. Sann toleranse koster, det er noe man tilkjemper seg, noe som krever interesse for den neste, respekt, vennlighet, men også mot til å motsi. Også det, i vennlighet.

Sannheten er noe vi må arbeide for, det koster å være – i sannhet. Gjennom sin nåde virker Den Hellige Ånd i oss: Den opplyser oss, slik disiplene ble opplyst femti dager etter Herrens oppstandelse, på dagen vi feirer som Pinse. Gjennom Den Hellige Ånd får vi evne, kraft og mot til å erkjenne sannheten, og til å bli i sannheten.

Selv om vår kirke gjennom sin lange historie, og også i de senere år kan se ut som om den er forlatt av de gode krefter, så har Den Hellige Ånd virket, og virker fortsatt i henne.  Og sikrer Kirken fortsatt nærvær og styrke, noe Kirkens mange helgener til alle tider og i alle kulturer bærer vitne om.

Den Hellige Ånd og Kirkens tradisjon på sitt beste lærer oss at Sannheten ikke er noe som bare skal tolereres. Sannnheten er i seg selv toleranse: evnen og viljen til å møte medmennesker med interesse, vennlighet og respekt.

Det er Kristus Jesus vi ser, det er Ham vi tror på og oppsøker. Han er derfor den eneste Veien til Sannheten gjennom Livet. Og den første Pinsedag, Kirkens fødselsdag, ble han ett med sin Kirke.

Det er derfor vi deler Fermingens sakrament – Konfirmasjonen – i Pinsen. Vi ber om Guds Ånd for våre ungdommer. Gjennom tegnene håndspåleggelse og salving mottar de styrke til å vitne om Guds kjærlighet og allmakt i ord og gjerning. Fullt og helt ansvarlige medlemmer av vår Kirke.

Velkommen skal dere være, årets 09 konfirmanter i Vår Frue Kirke.

I Sannhetens navn!

Hilsen fra p. Joseph

Denne fredagen – 27. mai – er her i Norge en såkalt “inneklemt” fredag. Takket være at Kristi Himmelfartsdag er fridag her i landet, kan vi gjøre weekenden oval, ved også å ta fri fredagen, noe mange ser ut til å benytte seg av.

En reportasje i Dagsrevyen Kristi Himmerlfartsdag viser at mange ikke lenger husker hvorfor vi feirer dagen – enn si hvorfor vi har fri. Internasjonalt er ikke denne torsdagen noen fridag, men det er – fortsatt – en dag hvor vi minnes at Den gjenoppstandne Kristus tas inn i sin Fars himmel.

Disiplene var på nytt alene, etter at Kristus på nytt så ut til å  ha forlatt dem. De samlet seg i bønn og meditasjon. Ti dager senere – i Pinsen – ble de fylt av Den hellige ånd og befalingen om å “gjøre alle folkeslag til mine”.

Denne stille perioden mellom himmelfart og Pinsens åpenbaring bør være en tid for både refleksjon og meditasjon. La oss samles i bønn for at Den Hellige Ånd kan virke i oss alle, som et motsats til krig, hat, mistro og miljø-ødeleggelser – som setter slikt et ondt preg på vår samtid.

La oss gå inn i denne helgen – den stille helgen mellom Himmelfart og Pinse – i bønn og håp om at Den Hellige Ånd fortsatt vil belyse – og opplyse – i blant oss.

God helg!

P. Joseph

Sogneprest.

Lørdag 21 mai 2022 ble en stor dag for vår menighet. Vi feiret Patronalfestdagen for Vår Frue av gode råd. Dette er navnet på menighetens kirke, og et navn på Jomfru Maria som ble spesielt populært etter oppdagelsen av jomfrubildet av samme navn –  med spedbarnet Jesus.

Vår Frue av gode råd er også et viktig symbol i Kirken på legfolkets involvering og ansvar. Det er derfor vi feirer denne festen på en måte som engasjerer hele menigheten.

Stor deltakelse

I Porsgrunn betyr det at dagen feires med aktiv medvirkning fra menighetens mange etniske grupper.

Festdagen åpnet med en prosesjon der alle de drøyt hundre fremmøtte deltok, anført av Maria-statuen, båret av fire av menighetens kvinner.

Så fulgte selve messen, som ble feiret av pater Joseph i friluft på plassen like bak kirken.

Internasjonalt preg

Kirkekaffen var i sannhet internasjonal, med polske, filippinske, eritreiske, vietnamesiske og norsk matretter der både den eritreiske og filippinske gruppen bidro med danseoppvisninger.

En fest der menigheten fikk utfolde seg, og vise hvilket mangfold vi forvalter, Inspirert av Vår Frue av Gode råd og tradisjonen som inviterer oss til å dele – og å delta!

Husk at lørdag 21 mai er en stor dag for vår menighet, det er Patonalfestdagen for Vår Frue.

I den forbindelse minner vi om følgende:

Messen – som leses utendørs (det er meldt om godt vær) starter kl. 13:00. Som vanlig samles vi umiddelbart etter messen til utveksling og deling av ulike nasjonale matretter, samt musikk, underholdning og leker.

En flott anledning til å møte ulike grupper av menigheten samlet på et brett,