Denne søndagens lesninger skildrer en Gud som er skuffet over sitt folk, Israel. Skuffet, men ikke hatefull. Han elsker det fortsatt. La oss be om Guds nåde slik at vi ikke skuffer Gud, og beholder Hans kjærlighet.
Søndagens tekst, hentet fra Matteus’ evangelium, er en lignelse. Jesus henter åpenbart inspirasjon fra profeten Jesaja: Det handler om en bonde, og en vingård. Vingården bærer ikke de frukter som forventes, enten det skyldes uheldig klima eller, som i Jesu lignelse, forvaltere som er noen skurker. Profeten Jesaja gir oss også nøkkelen til forståelsen av lignelsen. Vinhagen er Guds folk, Israel. De edle vintrær han har plantet blir dessverre ikke pleiet riktig, slik at det kunne komme god frukt.
Men det er en stor forskjell mellom disse to lignelsene: Hos Jesaja ender lignelsen med at Gud lar vinhagen ligge øde, han tar bort gjerdet og river ned muren, så hagen kan tråkkes ned. Hos Jesus får lignelsen en annen slutt: Vinhagen blir tatt fra Israel barn som betraktet seg selv som de selvskrevne eierne, og den blir gitt til andre folk der vintrærne får bære frukt. Hos Jesaja gir Jahve opp og ødelegger Israel, mens i Jesu lignelse gis Sønnens arv til alle mennesker. Og Sønnen i lignelsen er Jesus selv, det er han som er arvingen og som blir slått i hjel. Han er hjørnestenen, den stenen som de uvitende byggmestrene vraket i lignelsen.
Jesus fortalte denne lignelsen til de skyldige, yppersteprestene og folkets eldste, de som hadde gjort opprør mot Gud og behandlet hans eiendom dårlig. Et annet sted sier Jesus at folket var som forsømte får som ingen tok seg av, fordi de som var satt som hyrder for dem, bare tenkte på seg selv. De hadde tvert imot plaget folket med meningsløse lover og forskrifter og gjort livet vanskelig for dem. I lignelsen sier Jesus at Gud vil ta retten til å forvalte Guds rike fra disse onde hyrder og forpaktere og gi den til andre.
Når Gud gir uttrykk for sin kjærlighet, betyr det at han vil lede sitt folk til frelsen. Loven vil oppdra oss. I dagens annen lesning sier Paulus eksplisitt at vi må fylle våre tanker og sinn med «Alt som er sant, alt som er edelt, alt som er rett, alt som er rent, alt som er verd å bli elsket og satt pris på, ja, alt som måtte finnes å være godt og rosverdig».
Det nye folk får retten til Guds rike og et nytt grunnlag, en ny hjørnesten: Jesus Kristus. «Elsk og gjør ellers hva du vil», sa Augustin senere, da han i all korthet sammenfattet Loven i den nye pakten. Det gamle bud var: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte… og du skal elske din neste som deg selv» og fariseerne laget masse forskrifter om hvordan man skulle elske sin Gud. Jesus forandret det gamle bud til et nytt bud: «Dere skal elske hverandre slik jeg har elsket dere! Og ingen kan ha større kjærlighet enn den som gir sitt liv».
Vi har fått adgang til Guds rike ved dåpen, da våre foreldre sa Ja til Gud på våre vegne. Valget – av Gud og av den kjærlighet Jesus har vist oss – utgjør også selve betingelsen for å komme inn i Guds rike. Vi er utvalgt, ja, men bare dersom vi bygger videre på den nye hjørnestenen – på Jesus Kristus.
Vi må holde oss til kjærlighetsbudet som Faderen har åpenbart gjennom sin Sønn Jesus Kristus og sin Hellige Ånd.
God helg!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 