Kjære venner, det er forskjell på liv og lære. Ikke alltid, men ofte, kan det også være forskjell på tro og handling. Søndagens evangelietekst, fra Matteus’ 23, kapittel, er typisk for både det sosiale og teologiske i Jesu lære. Man skal respektere, og overholde budene og forskriftene fra lovkyndige og fariseere, men deres handlinger skal dere ikke etterligne. For de sier nok hva dere skal gjøre, men selv gjør de det ikke. De binder sammen tunge bører som de lesser på folks skuldre, men selv vil de ikke røre dem med en finger. Og alle sine gode gjerninger gjør de for å bli lagt merke til av folk.
Dette er klar tale. Jesus påpeker mangelen på konsekvens og sammenheng i handlingene til datidens religiøse og sosiale elite. Dette er en påminnelse, ikke bare til vanlige folk og elitene i Galilea og Judea rundt år 30. Påminnelsen er gyldig for alle, til alle tider. Det er både enkelt og fristende å snakke høystemt om gode forsetter og strenge regler. Ikke fullt så enkelt og fristende å alltid handle i overensstemmelse mellom lære og liv. Vi må alle innse, på nytt og på nytt, at vi er skrøpelige, lette å manipulere og like for en lov vi ikke alltid følger. Nøkkelen er ydmykhet. Jesus sier det krystallklart i søndagens evangelietekst: Blant dere skal den fremste være tjener for de andre; den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.
Moseloven, den samling retningslinjer og påbud som Gud skal ha pålagt Israels folk gjennom Moses, talte ifølge tradisjonen over 600 påbud og forbud. Den nøyaktige summen tilsvarte antallet dager i året pluss antallet ben i menneskekroppen. Alle disse lover og påbud skulle forklare og utdype de grunnleggende ti bud.
Når det kommer til antall lover og påbud, er heller ikke vi katolikker kjent for å være beskjedne: Kirkens Codex Juris Canonici – det vi kan sammenfatte som hvordan kirken organiserer og styrer seg selv – inneholder 1752 bestemmelser, eller paragrafer. På samme måte som fariseernes Moselov regulerte jødenes liv, organiserer Kirkens canones våre religiøse liv. Retningslinjer er bra, men som alt annet kan praktiseringen av retningslinjer overdrives. I dag som på Jesu tid. Da han en gang helbredet på en sabbat, fikk han høre av fariseerne at slikt bare var tillatt dersom den syke var i livsfare. Det er lett å tenke seg hva Jesus mente om den slags flisespikkeri. Flere lignende episoder skapte konflikter mellom fariseerne og Jesus. Resultatet var at begrepet fariseer da, og alle dager siden, har vært og er synonymt med ordet hykler. Ikke dermed sagt at det er riktig å skjelle hverandre ut. Så lenge vi selv ikke er fullkomne slik vår himmelske Far er fullkommen, gjør vi andre urett ved å bebreide dem at de ikke er helgener.
Også innen våre egne rekker kan lovlydighet bli viktigere enn troen og nestekjærligheten. Det betyr ikke at lovene og budene er overflødige, men at forskriftene primært er til for menneskenes skyld og ikke omvendt. Jesus sier selv, i Bergprekenen, at han ikke er kommet for å oppheve, men for å oppfylle loven og profetene. Den som opphever, selv det minste av budene, og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelen. Tilsvarende, den som oppfyller budene, og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelen
På den ene siden radikaliserer Jesus Moseloven. På den annen side åpner han opp for alle dem som ikke er perfekte, men som rett og slett forsøker å gjøre så godt de kan. Det er mulig å snuble, bare vi hjelper hverandre på beina igjen. Evangeliet handler om å tro og å handle pakt med troen: Troen på én Gud, skaper av alle mennesker og som er til for alle mennesker. Troen på at alle mennesker er likeverdige i Guds øyne; søsken på Hans jord. Jesu glade budskap gir oss et befriende syn på Gud og medmenneskene. Vi er her for å oppfylle – i kjærlighet, respekt og ydmykhet.
God helg!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 