AKTIVITETER FOR HELE FAMILIEN LØRDAG 9. JULI

VELKOMMMEN TIL SKIEN FRITIDSPARK LØRDAG 9. JULI

I morgen har vi organisert Eid markering. Det blir fullt hus og mange aktiviteter for hele familien; hoppeslott, fotballbowling, badminton, innebandy, kanonball, sekkeløp, dart og mye mer. Det tilbys is, vafler og mye god mat fra ulike boder. Alt utenom maten er helt gratis. Bruk gjerne sommerferien til å bygge broer og stifte nye bekjentskaper.

Program: https://stlgrenland.no/filad

Velkommen!

Med vennlig hilsen

E. Vidar Top

Styreleder STL Grenland

Fredagsbrev uke 26: Sommer. I fred.

Tiden flyr, vi har allerede nådd halvveis gjennom 2022. I dag skriver vi første juli, sommerheten brer seg over hele vårt sogn.
Grenland er i ferd med å ta fri.

Men Kirken tar aldri fri. Dens oppdrag er å spre budskapet om frelsen gjennom Kristus. “Ingen kirke uten misjon, og ingen misjon uten kirke”.

Kommende søndagstekst forteller om Jesus, som sender 72 utvalgte disipler foran seg. To og to, til hver eneste by, og hvert eneste sted han ville besøke. Metaforen er klar: På Jesu tid kjente man til ca 70 ulike folkeslag. Det var hele verden som skulle nås.

Fordi: Uten kirke, ingen misjon. Men også: En kirke uten misjon er ingen kirke. Det ligger implisitt i Kirkens vesen å misjonere, noe som stadig blir påpekt, ikke minst av det annet Vatikankonsil. Ja, det finnes innbakt i selve terminologien. Begrepet messe kommer som kjent fra missio – som betyr utsendelse.
Vi samles til messe, til utsendelse.

De urkristnes verden var uten Gud – en verden uten Gud er i følge Paulus en verden uten håp.

Sekularisering – det å være fremmed for det guddommelige i livet – er noe vi kan kjenne oss igjen i, sommeren 2022. Det er trist, fordi det medfører fornektelse av en lengsel vi troende kjenner på, en lengsel som beriker og gir mening.  Det er dette oppdraget Jesus gir oss: Å hjelpe våre medmennesker til å åpne seg for troen, og troens lengsel.

Dette er ikke en lengsel basert på fravær, eller frykt. Det er en lengsel basert på fred, og med tilhørighet hos Gud som mål. Jesus sier det så enkelt:
Dere skal komme med fred.
“Kristi fred” sier vi idet vi gir hverandre fredshilsen under messen.

Det er formidlingen av denne troens fred som er selve vårt oppdrag: Å bringe fred til menneskene, å legge ting til rette for at den hellige Ånd, som bor i menneskene, kan føre oss til troen. Slik at vi kan samles i én stor familie, slik at vi kan skape én verden hvor det hersker rettferdighet, godhet, omsorg og – fred.

I ufredstider som disse er dette det viktige: I alle sammenhenger å hilse hverandre med, og i, fred.

Vi møtes i messer i løpet av disse sommerukene, og her i menighetsbrevet neste gang den 12. august.

God sommer. Med – og i – fred.

Hilsen p. Joseph

Fredagsbrev, uke 24: Det dypeste mysterium

Kommende søndag skal vi i Vår Frue Kirke – sammen med en hel verden, feire det som på norsk kalles Kristi Legemsfest – eller Festen for Kristi Legeme – Corpus Christi – og Blod.

Forvandlingen og Kommunionen – i katolsk liturgi kalt Eukaristien – er det dypeste mysterium vi opplever her i verden. Vi har alle opplevd forsøk på å “ufarliggjøre” dette mysteriet, ved å møte påstander om at Nattverden, eller Kommunionen, må ses på som en symbolsk minneshandling.

Men dette er mye, mye mer enn en minneshandling. Jesus sier det selv, helt tydelig, i Johannesevangeliet, sjette kapittel, versene 56 og 57:

Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Slik den levende far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 

Vi lærer at Kristus, ved å bli menneske, medvirker til at det uendelige inntrer i det endelige, det guddommelige i det menneskelige. Det er dette som skjer under hver eneste messe, under forvandlingen og den påfølgende delingen av brød og vin, legeme og blod, i en handling som først og fremst understreker fellesskapcommunion. Eukaristien er føde for vår tro, på samme måte som mat gir næring til vårt legeme.

Kristus – Sønnen – gir av seg selv, og lar oss alle få del i hans frelse. Dette er kjernen i helgens fest, Kristi Legemsfest: Vi feirer troens fellesskap og budskapet om frelse, gjennom at vi får ta del i Kristi legeme og blod, og dermed bli en del av ham.

Denne helgen gleder vi oss til å ønske åtte nye, unge mennesker velkommen inn i Troens fellesskap. Åtte barn i vår menighet deler kommunionen for første gang i sine unge liv. Måtte det bli 8 lange og gode liv, i Kirkens og Troens fellesskap.

Kommende mandag drar jeg på min årlige pilegrimsferd. I år til Lourdes. Sammen med drøyt 50 norrsk-vietnamesiske brødre og søstre i Troen, er dette en årlig retrett som både lar oss oppleve hellige steder, og et Troens sosiale og religiøse fellesskap. En drøy uke senere er jeg tilbake i Prosgrunn, og skal legge nye planer for nye pilegrimsreiser. Kanskje kan vi få til en tur for trosbødre og -søsken her i Porsgrunn?

Søndag 26. juni vikarierer p. Oddvar Moi her i sognekirken. Jeg er tilbake fra Lourdes i annen halvdel av uke 26, også med nytt fredagsbrev etter én ukes opphold.

Måtte vi alle, i mellomtiden, finne glede i St. Hans, og årets lyseste og lengste dager!

Hilsen p. Joseph

Fredagsbrev, uke 23: Treenighet – i kjærlighet

I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Ni korte ord, og Korsets tegn. Den korteste trosbekjennelsen, den enkleste bønnen, og samtidig det største og viktigste: Vissheten om én Gud i tre åpenbaringer:

Faren, skaperen – alle tings opphav – og Sønnen – alle mennesker skaperen er opphav til – og Den Hellige Ånd. Sistnevnte ofte fremstilt som noe lysende – for ikke å si opplysende: Vår vei til sannhet, vår vei inn i Guds altomfattende fellesskap. Uttrykt gjennom Kirken, basert på et hellig løfte fra Sønnen, fra Kristus.

Vår Gud er ikke, som de fleste andre guder, et enestående, mektig vesen langt, langt borte. Gjennom vår erkjennelse av Gud som en treenighet, innser vi at Gud åpenbarer seg i oss alle, som medlemmer av hans kirke, samtidig som Gud omslutter oss alle. Til alle tider, i alle liv, i alle tilværelsens rom.

Vi er alle Skaperens skapninger, og vi er deler av det kjærlighetens og sannhetens fellesskap som Faderen, I Sønnens skikkelse, har lovet oss, gitt oss: Den hellige Ånds fellesskap.

Dette er ikke en enhet som utvisker individet. Det er en enhet som inkluderer individet. På samme måte som når to mennesker elsker hverandre, respekterer hverandre og hjelper hverandre gjennom hele liv. De forblir to ulike mennesker, men likevel ett – i kjærlighet og hengivenhet.

Jeg ber om at vi mennesker må se denne sannheten, erkjenne at vi alle er en del av Guds fellesskap. I kjærlighet. Og at vi samtidig er subjekter, enkeltmennesker som må velge, og leve våre valg. Som selv velger å åpne seg for Guds kjærlighet.

En kjærlighet som er i oss. Skapt som vi er, i Skaperens bilde. Paulus sier: Guds kjærlighet er blitt utgydt i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som vi har mottatt.

Hvis vi lar Den Hellige Ånd virke i oss, hvis vi åpner opp for det vi alle har fått utdelt, og deler, vil vi finne Gud allerede her. Nå. I dette liv. Og til sist – i det evige livs kjærlighet ved Ham, med Ham og i Ham.

Hilsen P. Joseph

Hva er sannhet? Og hvordan lever vi – i sannheten?

Fredagsbrev, uke 22:

I vår kaotiske, problematiske tid finnes det en uttalt skepsis mot mennesker som påberoper seg å forvalte Den Asbsolutte Sannhet.

P. Joseph Cong Luong Lam

Sannheten – det er noe som oppleves og erkjennes individuelt, sier man. En sannhet uten konsekvenser eller forpliktelser for andre. “Din sannhet kan være like god som min” …. ja, dette synes å være refrenget.

Det sies å være toleranse, men det er en holdningsløs toleranse, helt uforpliktende, og dermed meningsløs. Sann toleranse koster, det er noe man tilkjemper seg, noe som krever interesse for den neste, respekt, vennlighet, men også mot til å motsi. Også det, i vennlighet.

Sannheten er noe vi må arbeide for, det koster å være – i sannhet. Gjennom sin nåde virker Den Hellige Ånd i oss: Den opplyser oss, slik disiplene ble opplyst femti dager etter Herrens oppstandelse, på dagen vi feirer som Pinse. Gjennom Den Hellige Ånd får vi evne, kraft og mot til å erkjenne sannheten, og til å bli i sannheten.

Selv om vår kirke gjennom sin lange historie, og også i de senere år kan se ut som om den er forlatt av de gode krefter, så har Den Hellige Ånd virket, og virker fortsatt i henne.  Og sikrer Kirken fortsatt nærvær og styrke, noe Kirkens mange helgener til alle tider og i alle kulturer bærer vitne om.

Den Hellige Ånd og Kirkens tradisjon på sitt beste lærer oss at Sannheten ikke er noe som bare skal tolereres. Sannnheten er i seg selv toleranse: evnen og viljen til å møte medmennesker med interesse, vennlighet og respekt.

Det er Kristus Jesus vi ser, det er Ham vi tror på og oppsøker. Han er derfor den eneste Veien til Sannheten gjennom Livet. Og den første Pinsedag, Kirkens fødselsdag, ble han ett med sin Kirke.

Det er derfor vi deler Fermingens sakrament – Konfirmasjonen – i Pinsen. Vi ber om Guds Ånd for våre ungdommer. Gjennom tegnene håndspåleggelse og salving mottar de styrke til å vitne om Guds kjærlighet og allmakt i ord og gjerning. Fullt og helt ansvarlige medlemmer av vår Kirke.

Velkommen skal dere være, årets 09 konfirmanter i Vår Frue Kirke.

I Sannhetens navn!

Hilsen fra p. Joseph

Fredagsbrev

Denne fredagen – 27. mai – er her i Norge en såkalt “inneklemt” fredag. Takket være at Kristi Himmelfartsdag er fridag her i landet, kan vi gjøre weekenden oval, ved også å ta fri fredagen, noe mange ser ut til å benytte seg av.

En reportasje i Dagsrevyen Kristi Himmerlfartsdag viser at mange ikke lenger husker hvorfor vi feirer dagen – enn si hvorfor vi har fri. Internasjonalt er ikke denne torsdagen noen fridag, men det er – fortsatt – en dag hvor vi minnes at Den gjenoppstandne Kristus tas inn i sin Fars himmel.

Disiplene var på nytt alene, etter at Kristus på nytt så ut til å  ha forlatt dem. De samlet seg i bønn og meditasjon. Ti dager senere – i Pinsen – ble de fylt av Den hellige ånd og befalingen om å “gjøre alle folkeslag til mine”.

Denne stille perioden mellom himmelfart og Pinsens åpenbaring bør være en tid for både refleksjon og meditasjon. La oss samles i bønn for at Den Hellige Ånd kan virke i oss alle, som et motsats til krig, hat, mistro og miljø-ødeleggelser – som setter slikt et ondt preg på vår samtid.

La oss gå inn i denne helgen – den stille helgen mellom Himmelfart og Pinse – i bønn og håp om at Den Hellige Ånd fortsatt vil belyse – og opplyse – i blant oss.

God helg!

P. Joseph

Sogneprest.

KORSVANDRINGEN LANGFREDAG

Korsvandringen langfredag er en symbolsk handling der vi bærer korset gjennom Porsgrunn sentrum som en påminnelse om hvordan Jesus bar korset for oss. Underveis synger vi og har korte stopp for bibellesning og bønn. Vi starter fra Rådhusplassen kl 17 og går til Østre Porsgrunn kirke. Arrangør er Porsgrunn kristne råd, og derfor er det representanter fra byens ulike menigheter som vil bidra på «stoppestedene». Alle er velkommen til å være med på.