Kjære venner, søndagens evangelietekst oppfordrer oss til å være forberedt. For å kunne begripe den fulle betydning av søndagens lignelse kan det være godt med litt historisk kunnskap. På Jesu tid var det vanlig at bruden, når hun skulle vies til sin brudgom, ble ledsaget av noen venninner på vei til brudgommens hus. Både for trygghet, får vi anta, og for mental støtte i en situasjon som ofte sikkert ble sett på som litt skummel. Var brudgommen den rette? Ville hun bli tatt godt imot i sitt nye hjem?

Disse venninnene ble kalt for terner. Vi finner dem igjen, også i dag, i skikken med brudepiker. Det var viktig at ternene, brudepikene, var godt forberedt. Solide lamper, og godt med olje til lampene, var klare fordeler. I søndagens lignelse er det slett ikke alle ti terner som er tilstrekkelig forberedt. Når det blir bruk for lampene, er det bare fem av dem som har tilstrekkelig med olje. De øvrige fem må ta en avstikker for å skaffe seg mer lampeolje, og dét kommer til å koste dem dyrt. Når de omsider er fremme hos brudgommen, har de øvrige fem ternene satt i gang med bryllupsfesten. De fem uforberedte blir avvist.
Brudgommen er Kristus, Bruden er Kirken, og ternene er alle de troende. Ingen kjenner dagen eller timen for når Jesus skal dømme levende og døde. Timen for den ultimate bryllupsfest, når Kirken og de troende skal inviteres inn i brudgommens hus – Guds rike. Det blir feil å tro at Jesu gjenkomst betyr at han på et gitt tidspunkt i vår fysiske historie kommer dalende ut av luften. Riktigere: Jesu gjenkomst kan finne sted alltid og overalt. Han vil undersøke om vi har levd etter hans eksempel og evangeliets retningslinjer. På denne måte avgjør vi mennesker selv om vi blir invitert, eller avvist.
Noen, de som slett ikke er forberedt, kan bli utelatt. Hvordan skal vi forstå dette at Jesus/brudgommen stenger menneskene ute? Vi kjenner ham eller liker å se ham fra en helt annen side. Han som sa: Kom til meg alle dere som har tungt å bære og bank på og jeg skal låse opp for dere. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning her. For det å banke på døren til frelsen innebærer jo at vi holder oss klare, forberedte. VI har både lamper og olje til lampene, slik vi har tro, vilje og evne til å søke Gud. Søndagens lignelse er ikke noe skremsel. Tvert imot: Dette er historie som forteller at vi, de troendes fellesskap i Guds Kirke, alltid og til alle tider er invitert til den himmelske bryllupsfest.
Våk derfor!, sier Jesus – ikke som en trussel – men som en innbydelse til å ha åpne øyne og et åpnet hjerte for Gjenkomsten. Ikke i frykt, men i forberedelse. Ved i fri vilje å si JA til invitasjonen. Gjennom dåpen, konfirmasjonen, eller ved å bli opptatt i Kirken. Og ved å alltid være forberedt på Jesu gjenkomst, på at brudgommen viser seg for oss og byr oss velkommen.
Vi kan alle være svake, oppleve tider når troen og engasjementet ikke er så sterkt. Poenget er ikke at brudepikene sover, poenget er at når brudgommen kommer midt om natten, da har noen av jentene fortsatt nok olje til lampene, de er forberedt, mens lampene til de andre jentene er utbrent. Lysende lamper og lanterner gir innsikt, viser vei. Intet lys skaper intet annet en frykt og forvirring. Hold fast, vær forberedt på Jesu gjenkomst, all tids avslutning. I visshet om at døren inntil bryllupsfesten er åpen, for de som er forberedt. Uten frykt.
God helg!
p. Joseph
