Kjære venner, Siden 1921 feirer Kirken Festen til ære for den hellige familie: Josef, Maria og Jesus. Denne hellige sameksistens er et mønster for alle kristne familier, og kjærligheten og nåden som kommer fra den eksemplariske familie har evne til å helliggjøre og helbrede alt fellesliv. Vi ber spesielt for alle menighetens familier, både de som lever i fred og de som er i fare. Søndagens bønner er forsikret av Jesus, Guds Sønn, som kommer for å velsigne vårt familieliv; av Maria, familiens mor, som med sitt rene hjerte har gitt de høyeste verdier til det kristne ekteskapsforhold, og av Josef, som gjennom sitt oppdrag har vært et forbilde for mannens kraft og styrke ved å verne om familielivet i tålmodighet og mildhet.
Kjære venner, I våre dager er familiens identitet i krise. Dette er et faktum som vi må innrømme. Denne festen for Den Hellige Familie skal minne oss om at familien ikke bare er et sted hvor man har felles økonomi, felles materielle goder eller felles aktiviteter. Familien er heller ikke et initiativ fra mennesket. Dens forhold er forsvart av menneskelige lover og mister sin verdi når loven forandres. Familien er en konstitusjon som har rot i Guds vilje. Denne hellige strukturen er grunnlagt og bevart av Gud selv. «Gud skapte mennesket til mann og kvinne… Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett» (1Mos.1:27; 2:24). Guds arrangement for sin Sønns komme til verden og Jesu opphold hos familien i Nasaret under beskyttelse av ekteparet Maria og Josef, er et sterkt bevis på dette. Jesu 30 år i Nasaret har bekreftet at menneskets personlighet ikke kan nå sin fulle dimensjon uten familie. Selv om Jesu liv er noe som overgår foreldrenes oppfatning, lever han alltid slik et familieliv krever. Familien i Nasaret er tilsynelatende en vanlig familie, men den er styrt av et usynlig og sakramentalt forhold. Guds Sønns nærvær har guddommeliggjort denne menneskelige samling. Det samme gjelder de som lever i den kristne familie, de som utøver ekteskapets sakrament. Dypt inne i deres forhold hersker en usynlig kraft som gir dem «et varmt hjertelag, godhet og ydmykhet, mildhet og tålmod», slik som Paulus har beskrevet i sitt brev til Kolosserne (Kol.3,12). Det kristne ekteskapssakrament har ikke lovet å holde den kristne familie borte fra alle vanskeligheter, men det lover en guddommelig «kjærlighet, den som binder alt sammen til en fullkommen helhet», som Paulus sier (Kol.3,14). Den nåde som har løst alle konflikter og misforståelser hos familien i Nasaret, er nå fremdeles med alle våre ektepar. Dette tror vi, og vi ber spesielt nå for alle menighetens familier, slik at de kan bli det sanktuarium hvor alle hellige verdier og personer blir bevart i denne kaotiske verden.
Kjære venner, når vi ser på julekrybbene som finnes i kirkene og hjemmene, så er en ting påfallende : de er åpne, det finnes ingen dører på disse. Ingen av våre julegrotter, krybber eller staller eller hva det nå var, der hvor Jesus ble født, var lukkete hjem. Den Hellige familie lukket ikke døren for omverden, ingen ble stengt ute julaften. Hverken de jødiske hyrdene eller de hedenske vise menn fra Østen ble sendt bort, fordi Maria og Josef ønsket en fredelig familiefest. Tvertom, de var klare over at dette barn var født for alle mennesker…..
Ha fortsatt riktig god Jul !
p. Joseph
Vår Frue Kirke 