Kjære medkristne, I ydmykhet kommer vår Herre til Johannes Døperen for å ta imot omvendelsesdåpen. Hans handling har overrasket hele skapningen og åpnet himlene, slik at vi kan høre Gud Faders hjertevarme uttalelse: «Dette er min sønn, som jeg har kjær, han som har all min yndest!». Vi takker Jesus for at han i Jordan-elven helliggjør alt jordisk vann, slik at vi blir døpt og blir Guds barn i Ånden.
Kjære medkristne, Juletiden er forbi, krybben og julepynten er ryddet bort. Så går tiden videre, og Kirken forteller oss i dag om Jesu dåp. Som voksen – ca.30 år gammel – står han fram i evangeliet og han blir presentert for oss med en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, som jeg har kjær, han som har all min yndest. Min sønn som jeg elsker og satt mitt håp på. Kirken feirer denne dåpsfesten som en avslutning på juletiden og en begynnelse på den kristne hverdag (som kalles: Det alminnelige). Selv om vi i våre velferdstider er blitt flinke til å feire fester for festens skyld og benytter hver anledning til å feire, så er kirkelige fester ikke bare minnehøytider, men også påminnelses-høytider. Vi blir minnet om vår egen dåp med vann og salvet med Krisma, og kan derfor kaller oss kristne. Og både Jesaja og Paulus forteller oss i søndagens tekster at vi er kalt til å være katolske kristne…: Ikke bare Jesus og jeg, men et lys for alle folkeslag…. katolsk betyr universell, altomfattende. Denne røsten fra himmelen som forkynte at Jesus var Guds utvalgte sønn, den røsten må jødene ha kjent igjen. Da Johannes døperen hadde begynt å døpe, så trodde de først at det var han som var Messias, men Døperen sa at det var Messias som kom etter ham. Og så plutselig en dag høres den røsten fra himmelen som sier noenlunde det samme som Jesaja for mange år siden hadde sagt og som jødene husket godt: Dette er min Sønn som jeg har kjær og som jeg har satt min lit til. En due senker seg ned over Jesus fra Nasaret: Det er han som Guds ånd skal lede for å skape rettferdighet og fred. Det er han som skal være Lumen Gentium – et lys for all verden. Kallet som Guds folk hadde fått for lenge siden, ble fornyet, og bekreftet av Jesus fra Nasaret. Og…. ved Jesus til alle mennesker og spesielt til de som er salvet til kristne og har mottatt den hellige Ånd. Den gangen var begeistringen stor – vi kjenner historien. Jesus gjorde et stort inntrykk med alle sine undergjerninger …. men få kom til tro på ham og fulgte ham. Etter 3 år ble han drept og forkastet. Men i de 3 årene mellom hans dåp og hans korsfestelse, fikk han samlet noen følgesvenner som skulle bli kjernen til et nytt Guds folk – Kirken – og etter hans død sendte han sin Ånd for å veilede dem. Han døpte dem med vann og ild for at de kunne være et lys for folkeslagene. Vatikankonsilet stadfestet Kirken som et lys for folkeslagene ved å kalle et av de viktigste dokumenter – om Kirken: Lumen Gentium.
Kjære medkristne, vi er blant disse utvalgte – vi er døpt, konfirmert og har fått den hellige Ånd. Vi er mennesker fra forskjellige folkeslag som Gud har kjær uansett hudfarge og utseende. Han har satt sitt håp til oss. Vi er Guds folk. Han har gitt oss sin hellige ånd. Han har kalt oss til å være et lys for alle folkeslag, til å åpne de blindes øyne og føre dem som sitter i mørket, ut av fangehullene. På Guds vegne sier kirken til alle som blir døpt: «Du er min sønn … du er min datter, som jeg har kjær og satt mitt håp på…» Gud selv er vårt håp og vår styrke. Men mye avhenger av deg selv, hver enkelt. Å tro på Jesus som Messias betinger og krever et personlig engasjement. La oss alltid prøve å være et lys for alle, og sammen forsøke å leve opp til dette kall.
God Helg.
p. Joseph
Vår Frue Kirke 