Kjære troende, «Kom og se«, er en virkelig invitasjon som vi skal få høre fra søndagens evangelium. Det er Jesus som innbyr ikke bare sine disipler, men også oss alle til å frigjøre mennesker fra undergang og angst, ved å helbrede, å tilgi, å forsone, å skape fred osv…
Kjære troende, For 3 uker siden feiret vi Jul. Vi feiret at det lille Jesubarnet i en krybbe åpenbarte den usynlige Gud. Forrige lørdag feiret vi Herrens åpenbaringsfest, og siste søndag feiret vi Herrens dåp: Den voksne Jesus ble presentert med en himmelsk røst: Dette er min sønn, som jeg har kjær og som jeg har satt mitt håp på! Idag fortsetter vi å minnes Jesu livshistorie: Han begynner å kalle til seg medarbeidere som sammen med ham og senere etter hans død, kan fortsette å forkynne det glade budskap, og frigjøre mennesker fra undergang og angst, ved å helbrede fra sykdommer, tilgi, forsone, skape fred osv… Disse medarbeiderne kalles disipler, eller følgesvenner – Senere blir de kalt kristne fordi de ble salvet ved dåpen og konfirmert til deres oppgave. Som gruppe, eller bedre sagt som folk, blir de kalt Kirke – et folk sammenkalt av Herren og tilhørende Herren. Vi er kalt av Herren til å være hans medarbeidere – vi er ikke bare kalt sammen her i kirken for å holde måltid, nattverd, nei vi er kalt sammen her for å bli sendt ut til å forkynne det glade budskap gjennom vår tro og gode handlinger…..dette er Kirkens kall eller oppgave. Vi er blitt mange om denne oppgave, om dette kallet. Vi er blitt så pass mange at det er viktig å være oppmerksomme på at Kirkens kall er bygget på den enkeltes kall: den enkelte blant oss blir kalt ved navn: Andreas, Filip, Simon Peter, Samuel, Olav, Jon, Paul, Magdalene, Harald, Anna, Maria, Joseph, Johannes, osv…………. Og alle disse navn har en kallshistorie. Når vi forteller en personlig kallshistorie med noen få ord, så begrenser vi oss til å fortelle om hovedpersonene i en kallshistorie. Jahve kaller Samuel. Jesus kaller Simon Peter. Gud kaller også kong Harald. En slik kortfattet kallshistorie gjør begrepet kall mere mystisk enn virkeligheten tilsier. De færreste av oss har en åpen linje til Gud eller får høre i en drøm eller visjon at de skal bli lærer eller snekker eller prest eller sykepleier, direktør, flyger eller politimann.
I de korte kallshistorier vi hørte fra Samuels bok og evangeliet, så var det Eli som satt Samuel på sporet av Herren. Johannes Døperen hjalp Andreas og hans venn til å finne fram til Jesus, og det var Andreas som gjorde sin bror Simon Peter oppmerksom på Messias.
Kjære troende, den enkeltes livshistorie er egentlig en kallshistorie: vi blir kalt til liv av våre foreldre som da siden – sammen med faddere – setter oss på sporet av Jesus Kristus – ved dåpen. Og siden utvikler vårt livskall seg med hjelp av mange forskjellige mennesker. Samtidig bruker Gud oss for å kalle andre ved navn, og sette dem på sporet av Guds kall. Gud kaller oss til et meningsfylt liv ved å oppmuntre oss og skape tillit. Guds kall slik vi får beskrevet den i søndagens lesninger er en innbydelse, ikke tvang! Derfor, med ordene «Kom og se«, innbyr Jesus dem, og etter en stund kom de til tro på Ham. Det samme gjør også vår Herre fortsatt og stadig med hver enkelt av oss.
God helg!
p. Joseph.
Vår Frue Kirke 