Kjære venner, Vi er i dag midt i den internasjonale bønneuken for kristen enhet. Den begynner 18.01, og avsluttes med Apostelen Paulus’ omvendelse på torsdag 25.01. Sammen med alle kristne kirkesamfunn over hele verden ber vi om enhet i Kristus. Jesus, kalt fredsfyrste, kommer med en inntrengende appell i søndagens tekst: «Tiden er inne, og Guds rike er nær! Vend om, og tro på Evangeliet«.
Kjære venner, Jesus går rett på sak: Tiden er inne, jeg trenger menneskene til å være medmennesker: Kom og følg meg! Men Jesus stiller ingen umenneskelige krav, han kaller på hver og en av oss etter det den enkelte har å gi. Han vil ikke skape angst, men tro …. tro på, og tillit til at vi kan gjøre verden bedre. Selv om det virker som om Jesus hadde hastverk, så var han klar over at man ikke kunne tvinge menneskene til å omvende seg. Vi kan ikke beordres til å tro, å elske, å ha tillit. Men med sitt opprop «Vend om!» vil han utfordre oss til å la vår likegyldighet og skepsis fare, til å vise ham tillit og til å ta hans glade budskap på alvor. Omvendelse og tro er to sider av samme sak. Omvendelse er å vende seg til den som kaller deg ved navn. Hele Bibelen handler om akkurat dette, den forteller om mennesker som vendte seg til Gud og lot seg utfordre av Ham. Den er en bok om troen – om Guds tro på menneskene og om menneskenes tillit til og tro på Gud. Tiden er inne, Gud trenger menneskene til å være medmennesker. Se på alle dem som holder på å drukne, hjelp dem opp. ”Kom og følg meg”, sier Jesus, ”Jeg skal gjøre dere til menneskefiskere” for å hjelpe alle dem, som ikke klarer livet alene, til å komme seg på bena igjen. Det er et skrikende behov for mennesker som vil være medmennesker. Gud trenger menneskene, han klarer seg ikke alene. Han verver disipler, apostler og medhjelpere. Han kaller mennesker som deg og meg, ikke bare teologer, prester, søstre/nonner eller diplomater, nei, vanlige mennesker. For over 2000 år siden lot slike mennesker garnene ligge og fulgte ham. De fulgte ham spontant. Uten betingelser, gikk de inn i et forhold med tillit og tro. De skulle hjelpe dem som hadde snublet, befri dem fra tvil, angst og mismot/motløshet…, gi menneskene mot og framtid uansett fortid. Tenkt på for eks. Abraham (gammel); Moses (hjemløs); David (liten/svak); Peter (fornekter); Maria Magdalene (Hore/synder); Paulus (forfølger); Antonio Mancuso ordfører av Ficarra, Italia, 34 år gammel, 20/09/2000, begynte som en munk i Milano. Og hvorfor ikke DEG da? Kristus kalte enhver ved navn. Og hver og en med sine muligheter og umuligheter blir utfordret til å tro på ham og å følge Ham. Vi har fått alle forutsetninger: Guds hellige Ånd som veileder, Guds tro, hans kjærlighet og hans kall. Jo mer vi følger Ham, desto sterkere vil vi oppleve hans styrke og nåde.
Kjære venner, den gangen vi ble døpt, var ikke vi klar over hva han trengte oss til, men nå – om vi fortsatt kaller oss kristne – bør vi begynne å lytte og lyde kallet. Ingen er overflødig: Du og jeg, vi er født til å bli medmennesker med både hjerter som kan elske og hender som kan gi!
God held!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 