Kjære venner, oldtidens mennesker tror jeg, blandet nok lettere sammen det overnaturlige og det medisinske, besettelse og sykdom, enn vi gjør i dag. I søndagens evangelium forteller Markus oss om Jesus i Kafarnaum som helbredet en mann som var besatt av en vanhellig ånd, «onde ånder» eller demoner. La oss ydmykt be Gud om sin hellige makt til å ødelegge ondskapen i verden og dens herjinger i oss selv, og bringer oss den kjærlighet som frelser.
Kjære venner, sammen med noen disipler som Jesus fant ved Gennesaretsjøen, kom han til Kafarnaum. Evangelisten Markus beretter om denne hendelsen som Jesu første undergjerning: Jesus helbredet en mann som var besatt av en uren ånd, en vanhellig ånd. Datidens mennesker blandet nok lettere sammen det overnaturlige og det medisinske, besettelse og sykdom, enn vi gjør. Et sted i evangeliene får vi beskrevet en «ond ånds» herjinger i en ung gutt på en slik måte, at vi – ut fra dagens viten – straks må tenke på epilepsi. Andre steder aner vi forskjellige psykiske forstyrrelser – også i dag kan jo nervøse lidelser føre til at den syke selv mener seg «besatt«, og lider under det. Når Kristus møter slike mennesker, går han uten videre inn på hva de selv eller deres nærmeste forteller ham om lidelsen. Han taler til den urene ånden i dem, truer og befaler den, og fremfor alt: Han helbreder disse menneskene, gir dem sinnsbalansen eller sinnsroen tilbake. Kanskje har vi selv sjelden eller aldri (i livet) opplevd noe «demonisk«. Men vi har nå sett ondskapen og det onde i form av krig, tortur, grådighet, egoisme, begjær, bedrageri, politiske og økonomiske plager, osv… som herjer med menneskene. Vi har også sett hat og andre reaksjoner. Men den egentlige handlende makten bak, er ikke alltid så lett å øyne, å oppdage eller gjennomskue. Den er ofte gåtefull, hemmelighetsfull eller som et mysterieskuespill. Den kan være vanskelig å forklare og plassere, i eller utenfor mennesket. Derfor utfordrer den hellige Peter oss:” og vær våkne, og på vakt! For deres motstander går omkring som en brølende løve, på jakt etter noen å sluke. Vær faste i troen og stå ham imot”. (I Pet.5,8-9). Historien i 1st Mosebok, Kap. 3, om slangen som lokket kvinnen i Edenshage, hjelper oss til å forstå hvor flink slangen var til å lure Eva. Ondskapen kan gi sterke utslag, også med syke eller forstyrrete mennesker som medium. Når disse var «ute av seg» – kom det noen ganger ord gjennom dem fra en usynlig verden, fra en kamp større enn bare menneskenes. Det er dette evangeliene forteller oss i Jesu møte med de besatte.
Kjære venner, Kristus – som vi i dag – ble utfordret av ondskapen i verden. Det er en kamp og den tilspisses i Jesu liv og død. Noen ganger, som i denne hendelsen i Kafarnaum, gir han oss et glimt av den egentlige kampen, som for det meste raser usynlig over våre hoder, og som vi fatter lite av, selv når den foregår i våre egne sinn og skjebner. Det forvirrede mennesket, evangelietekst forteller om, skriker: «Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds hellige!» Også vi vet hvem Guds hellige er. Vi vet at han kom for å ødelegge ondskapen i verden og dens herjinger i oss selv. Vi vet hva han brakte oss: kjærlighet som frelser verden. Og i den kampen mot ondskapen har Kristus dradd oss alle inn. La oss bli inspirert av dagens omkved både i tanker og handlinger som lyder slik: ”Lytt til Hans røst i dag. Forherd ikke deres hjerter”.
God Helg!
p. Joseph.
Vår Frue Kirke 