Kjære venner, fastetiden er allerede begynt fra askeonsdag, og er en botstid, en forberedelsestid til Påske, en ørkenvandring på 40 dager hvor vi får høre om Guds engasjement i menneskenes ve og vel. «Vend om, og tro på evangeliet!» Hver og en av oss fikk høre det da vi mottok askekorset på askeonsdag. La oss vende oss om fra våre synder og ydmykt be Gud om tilgivelse og nåde slik at vi verdige kan nytte fastetiden til å glede oss til påsketiden.
Kjære venner, «Vend om, og tro på evangeliet!» Omvendelsen er en lang prosess, derfor blir vi minnet om fortellingen om at Jesus i førti dager ble fristet i ødemarken av Satan. Den samme fortellingen får vi høre hvert år på første søndag i fastetiden. Førti dager er et tall som minner oss om de 40 år Israel vandret gjennom ørkenen før de oppdaget det lovede land. Elia forberedte seg i 40 år på sin profetoppgave; apostlene brukte de 40 dager mellom påske og pinse for å forberede seg på deres sendelse/misjon og Jesus forbereder seg 40 dager i ødemarken. Han blir prøvet og styrket ved å gjennomgå fristelser. Ødemarken, som et symbol på det onde, finnes fortsatt. Mennesket kan gå fullstendig vill i en slik ødemarksituasjon. Hvorledes skal vi egentlig forstå Jesu fristelser? Er det her tale om en virkelig fristelse eller om en symbolsk? Ja, ja, tenkte jeg – det var jo ikke vanskelig for Jesus, som var Gud selv, å si nei til slike fristelser. Men når han lot seg friste, så må dette ha hatt en mening. Da de førti dager var til ende, var Han sulten. Jesus var også menneske og intet menneskelig var Ham fremmed. Og Han ville her vise at også Han er et menneske med alle de svakheter den menneskelige natur bærer i seg. Og menneskets svakhet må bekjempes, det kreves kamp. Kanskje er det en trøst for oss å vite at også Guds Sønn måtte ta opp kampen mot fristelse og synd! Det er ingen tilfeldighet at liturgien bruker dette evangelium i forbindelse med fastetiden. I Fader Vår heter det: Led oss ikke inn i fristelse. Dette sier noe vesentlig om begrepet fristelse. Fristelse og synd er to helt forskjellige begreper. Fristelse i seg selv er aldri synd, så lenge man ikke gir etter og begår en synd. – Men, sier Paulus, – Gud er trofast. Han vil ikke tillate at dere blir prøvet over evne.
Kjære venner, overgangen fra fristelse til synd skjer på vårt eget initiativ. Det er her vi trenger styrke, og dette er vel meningen med fastetiden, som vi nå går inn i. Det skal være en slags treningstid, hvor vi styrker vår vilje ved å gi avkall på det vi vanligvis er glad i. Og vi må regne med at det kan koste. Og hver gang vi anstrenger oss, må vi regne med at fienden kommer til å friste oss og spekulere i våre svakeste sider. Derfor kan denne treningstiden, fastetiden, være en fruktbar tid. La den ikke gå forbi uten at du har benyttet den godt.
Riktig god og nådefull fastetid.
p. Joseph
Vår Frue Kirke 