Kjære venner, Denne fjerde søndag i fasten kalles søndag «lætare», gledens søndag. Vi feirer gledens søndag midt i den alvorlige fastetid. Søndagens tekster oppmuntrer oss til å ikke la oss trykke ned av alt det vanskelige vi erfarer i livet. Selv om veien til påske går gjennom mørke, lidelse og død, må vi glede oss til livet og lyset som venter oss på oppstandelsesdagen.
Kjære venner, det er oppvekkende lesninger vi skal få høre på kommende søndag. Og tross i alt, skal vi glede oss til livet og lyset som venter oss, selv om veien går gjennom lidelse, død og mørke. Søndagens Evangelium fra Johannes kan virke litt vanskelig. Det er et avsnitt fra en samtale Jesus hadde med Nikodemus, som var en av de ledende fariseerne. Han kom til Jesus i nattens mørke med spørsmålet: «Hvordan kan en voksen mann bli født en gang til?». Det å bli menneske er en prosess som innebærer mer enn det å vokse opp eller å bli voksen – det medfører å bli født på nytt. Det kan nok virke temmelig vanskelig, men det er mulig – og vi kan selv spille en aktiv rolle i en slik prosess ved å slippe Guds Ånd til i vårt liv. Det er Guds Ånd som skaper og nyskaper oss. I dette svaret til Nikodemus snakker Jesus om livet, det evige liv, og om lys og om sannhet. Mens de fleste mennesker legger seg ned om natten, taler Jesus om det å bli løftet opp og bli reist opp. Jesus er kommet for å redde menneskene, for å løfte dem opp fra nedtrykkende livsvilkår som slaveri, mørke og død. Slik som Moses reiste opp slangen i ørkenen som et symbol på liv, slik vil menneskesønnen bli løftet opp på korset av mørkets makter, men Gud vil reise ham opp igjen fra døden. «Brødre, Gud er rik på miskunn, og om vi var døde på grunn av våre misgjerninger, gjorde han oss levende med Kristus – så stor var hans kjærlighet til oss» slik beskriver Paulus påskefestens betydning i søndagens annen lesning. «Som Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli løftet opp.» Jesus tenker her på det som står fortalt i 4.Mosebok – at jødene var blitt overfalt av giftige slanger i ørkenen og ropte til Moses om hjelp. Moses får da i oppdrag av Gud å sette en kobberslange på en stang, og enhver som var blitt bitt av en giftig slange og så opp mot kobberslangen, ville bli helbredet. Og slik som slangen ble løftet opp på en pel, så skal også menneskesønnen blir løftet opp på marterpelen – korset – og også han skal gi liv til alle som tror og stoler på ham. Derfor var kobberslangen på en stang et symbol på frelse og helbredelse. Det finnes også et annet tema: Når jeg møter Kristus i sakramentene, så møter jeg også lyset. Sannhet og usannhet i mitt liv blir opplyst, ikke for at jeg skal bli dømt, men for at jeg skal se og kunne velge på nytt; for at jeg skal kunne følge sannheten og vende meg bort fra mørket til lyset. Kristus er ikke kommet for å dømme meg for mine feil og svakheter, men for å være et lys på den veien som fører til frihet og evig liv: Han roper på oss og kaller oss til å leve i lyset. For tro er ikke en teoretisk ideologi, men et tillitsforhold til Kristus. Tro er heller ikke bare å godta sannheten, men også å få frem og virkeliggjøre sannheten. Johannes skriver at den som ikke handler rettferdig, dømmer seg selv, og han forklarer dette poenget med sitt bilde om lyset. Den som ikke handler rettferdig, tåler ikke lyset – vi liker jo ikke at det kastes lys på våre urettferdige handlinger.
Kjære venner, Jesus Kristus åpenbarer sin Far som en Gud som tror og har tillit til menneskene. Guds tro på og kjærlighet til menneskene gir oss en styrke som gjør at vi kan utvikle oss til sanne, varme, godhjertede mennesker. Gud tror på vår utviklingsprosess. Han har gitt oss sin ånd og den kan gjøre oss til nye skapninger – om vi tror på ham.
Riktig god helg med gleder.
p. Joseph.
Vår Frue Kirke 