Kjære venner, ”Dersom hvetekornet ikke får falle i jorden og dø, er og blir det ett eneste korn” sier Johannes i søndagens evangelium. Ja, slik er det at man må dø for å leve videre, og for å bære rik frukt. Man må dø på en fysisk måte ved å forsake våre begjær, grådighet, egoisme, hat og ondskapsfulle handlinger for å oppnå det evige åndelig liv.
Kjære venner, alle mennesker har et behov for trygghet og fred, et sted hvor en kan være seg selv og kan komme til hektene. Å få (=å leve) og å gi (=å dø) hverandre trygghet er en elementær livsnødvendighet. Mens et trygt sted også kan være som en oase hvor en finner hvile for å reise videre, men det kan også gjøre at en lukker øyne for det som skjer rundt om seg, isolerer seg og forsøker å holde seg der for å slippe å dra videre. Derfor kan vårt behov for trygghet hindre oss i å velge nye veier og til å møte nye utfordringer. En vet hva en har, men ikke hva en får, sier man gjerne. Og kritiske spørsmål er sjeldent velkomne fordi de skaper ofte uro og krever et standpunkt. Kirken kan også bli til en liten og beskyttet verden hvor vi kan finne fred og være fromme og hvor vi helst glemmer at vi som kirke er sendt til verden for å tjene. Vi lever i en tid med store forandringer, hvor gamle selvfølgeligheter er falt bort. Internasjonale politiske forhold er radikalt forandret i løpet av de senere år. I våre direkte omgivelser blir vi konfrontert med andre kulturer og religioner. Vi kan lukke oss inne med vår egen kultur og forsøke å holde de andre utenfor. Det er blitt meget vanskelig, ja nesten umulig å flykte fra et land til et annet, grensene til den vestlige verden er blitt hermetisk stengte. Det eneste alternativet er å gå i skjul hos hverandre. Daglig hører man om møter i sikkerhetsrådet og høy-kommisæren som reiser verden rundt, uten at de klarer å skaffe folk sikkerhet. Vi må ha lagt merke til hvordan en slik fremmedangst i visse land allerede har ført til ekstrem nasjonalisme og rase-hat/rasediskriminering eller terrorisme. Også i egne kretser har vi nok hørt eller tenker muligens selv at det nok er best at hver holder seg til sitt, at vi ikke må blande rasene og kulturene for meget. Å ha åpne dører og å våge seg på ukjente veier, kan føre til en ny framtid. Å åpne grensene for nye mennesker med andre kulturer, kan være veldig berikende og fruktbart, ja, det kan være en nødvendighet for at verden i det hele tatt har en fremtid. Den som våger å sette livet til, han skal finne det. Søndagens evangelium oppfordrer oss til å åpne oss, ja, til å våge å dø på en måte for vår ”trygghet”, fordi trygghet kan hindre oss i å velge nye veier og til å møte nye utfordringer, til å være berikende, til å bære frukt, osv… Som dere alle vet, den berømt historisk fortellingen om den hellige Maximilliam Kolbe, da han ved slutten av juli 1941 offeret sitt liv for sin venn i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Martin Luther King, ble myrdet 4.April1968, i Memphis, Tennessee. Han kjempet utrettelig for Afro-amerikaneres Sivil Rett Bevegelse og Fredsbevegelse. Yitzhak Rabin ble myrdet 4.Nov.1995 som Israels statsminister, mens han ledet sitt land mot fred med sine Palestinske og Arabiske naboer. Sammen med Palestinas Frigjøringsorganisasjons (PLO) formann. Yāsir Arafāt, mottok Rabin Nobels Fredspris i 1994. Mahatma Gandhi, ble myrdet 30.Jan.1948 av Nathuram Godse, en Hinduistisk radikaler, fordi han hadde tilgitt og lærte folk om tilgivelse, spesielt for muslimer. De 118 Vietnamesike Martyrene, deres vitneblod ble/ga troens såkorn for landet. Den hellige Lorenzo Ruiz og hans 15 ledsagere har minnedag 28. sept. Og ikke minst den hellige Frans av Assisi med sin Fredsbønn: ”Gjør meg til redskap for din fred. Å gi betyr å få; Å tilgi betyr å bli tilgitt. Å dø betyr å leve i evige lykke (LH.640). Det er en større lykke å gi enn å få. (Apgj.20,35). «Per Crucem ad Lucem» – «Gjennom korset til lyset«.
Kjære venner, å ha en ydmyk handling betyr derfor å utslette vår arroganse. Kjærlighet fjerner egoisme og ondskap. Jesus helbreder syke og lamme og kjemper på Guds vegne mot sykdom, lidelse og død. Men han kjemper side om side med menneskene. Han går foran gjennom lidelse og død, han viser veien.
Riktig god helg!
P. Joseph
Vår Frue Kirke 