Kjære venner, det som alltid slår meg mest med palmesøndagsliturgien er den plutselige stemningsendringen som skjer blant befolkningen. Først heier folket «Hosanna» med stor entusiasme. Jesus blir ønsket velkommen som konge med palmegrener, og det legges til og med klær på stien foran ham slik at han ikke kommer i kontakt med grusen på veien. Og noen dager senere skjer det stikk motsatte: den sprudlende jubelen blir til et avgrunnsdypt hat, og «Hosanna» blir til «Korsfest ham». I stedet for palmegrenene er det slag, plager, tornekronen, korset. Jesus blir avkledt, henget naken på korset, og blottet for alle øyne – og over ham er innskriften på plakaten «Jesus fra Nasaret, jødenes konge». Jesus Kristus ble offer for bakvaskelse – og palmesøndag er et advarende eksempel for oss på at vi bør være veldig forsiktige før vi feller dom over andre. Forskjellen mellom «Hosanna» og «Korsfest ham» er altfor liten til at jeg kan være uforsiktig i min vurdering av andre. Det er interessant at Jesus kom inn i Jerusalem på et esel, det vil si dyret til enkle landfolk og dessuten et esel som ikke tilhørte ham, som hadde blitt lånt ut for denne anledningen. Han kom ikke i en luksuriøs kongevogn, eller på hesteryggen som verdens store, men på et lånt esel.
Kjære venner, så hvor gikk Jesus ? Han dro ikke til palasset til Pontius Pilatus eller ypperstepresten. Nei, han gikk ikke til representantene for verdslig makt for å kreve sin krone av dem. Han dro ikke til dem for å bli kronet til konge over Israel. Jesus ønsker ikke å gjenoppbygge et rike etter den gamle modellen. Jesus Kristus vil være en konge av de fattige, en fattig mann blant de fattige og for de fattige. Fattigdom forstås i dette tilfellet i betydningen Israels «fattige i ånden» av de troende og ydmyke sjelene som vi ser rundt Jesus, i perspektivet av den første saligprisningen i Bergprekenen. Fattigdom i Jesu forstand – i profetenes forstand – forutsetter fremfor alt indre frihet fra grådighet og vilje til makt. Det handler om hjertets renselse. Det vi eier gir oss derfor ansvar for de som ikke har. Jesu rikdom er ikke en jordisk rikdom. Hans jordiske fattigdom gir plass til himmelsk rikdom slik at vi skal «bli rike ved hans fattigdom» (2.Korinterbrev 8:9). Palmesøndagsevangeliets tragedie ligger i at folket jublet høyt da Jesus kom inn i byen. Men de forsto ham ikke. Og så var gleden allerede død da Jesus forlot byen om kvelden og eselets fole kom til eieren. Og mørkemaktene overskygget de kommende dager!
Kjære venner, mange spurte seg selv hva som ville bli av deres oppfattede riker (deres forventninger og egeninteresser). Gitt at Herren kommer, kommer vi ut av våre eksklusive realiteter og blir en del av det store fellesskapet av alle som feirer dette hellige sakrament eukaristien. Vi går inn i hans fredsrike og hyller ham fordi han kommer for å skape et fredsrike i denne sønderrevne verden. Han kommer til alle kulturer og til alle deler av verden, overalt, til de elendige hyttene og de fattige folkene, så vel som til katedralers prakt. Overalt er han den samme, den Eneste, og på denne måten er alle de som er samlet i bønn, i fellesskap med ham, også forenet i ett og samme legeme. Kristus velger å gjøre seg selv til vårt brød og gi seg selv til oss. Dermed bygger han sitt rike.
Ønsker alle en riktig god Påske!
P. Joseph
Vår Frue Kirke 