Kjære venner, alle Kristne er bundet til Kristus og også til hverandre av et usynlig bånd. Dette bånd er derfor veldig dyrebart. Det er Jesus som ønsker det og det er beskrevet best av Jesus han selv. «Jeg er vintreet og dere er grenene» sa han. Dessverre, mange ganger lever vi som om dette bånd ikke er eller aldri har eksistert, fordi vi lever for oss selv som egoister, og har til og med skadet det. Derfor la oss be Gud om å styrke dette usynlige bånd og gjøre det sterkere hver dag.

Kjære venner, Jesus brukte bilder og lignelser fra hverdagslivet for å fortelle sine tilhørere hvem han var. Han sa at han er brød for verden; næring for menneskene. Han er som levende vann for alle som tørster. Han er Veien som menneskene kan bruke for å komme seg videre i livet. I dag taler han om seg selv som det sanne vintre og om Gud Far som vindyrkeren.  Vintreet er en slags snylte- eller slyngplante som vokser som ugress. Den vokser udyrket i vill tilstand nesten overalt, men for at den kan frembringe druer, trenger den mye omsorg. En må beskjære, rense og lede grenene og rankene nøyaktig. Gjennom stammen eller stokken får grenene næring. Derfor må rankene forbli forbundet med selve treet for å kunne bære frukt og druene kan modnes. Skilt fra vinstokken visner grenene. Lignelsen kan virke skremmende når en hører hvordan de visne grenene blir samlet i en haug og kastet på ilden, hvor de brenner. Det er ikke meningen at vi knytter skremmende bilder om helvete til dette evangeliet. Det var ihvertfall ikke Jesu mening. Bruk og kastmentaliteten i medmenneskelige forhold, var fullstendig fremmed for ham. Han truet heller ikke og ville ikke skape angst. Tvertom han ville fortelle oss om sin Far som ikke vil annet enn å gi oss liv og hjelpe oss å leve og å bære frukt. For å kunne leve, så trenger vi mennesker tro. Jesus Kristus viser oss at sin Far har en urokkelig tro på menneskene. Han er det en kaller tro-fast. Han har lovet ethvert menneskebarn som blir unnfanget i denne verden trofasthet i all evighet. Gud tror på oss, stoler på oss, har tillit til oss, elsker oss, det har Jesus Kristus vist. En kunne muligens sammenligne ham med en god venn, en lærer, en mor eller far, en av besteforeldrene… med et menneske som viser deg tillit, tro, som sier deg: Jeg stoler på deg, jeg tror på deg….  En slik opplevelse av en som tror på deg, gir deg selvtillit og gjør at du kan tro på deg selv, på din framtid, på ditt liv. Dessverre opplever vi ofte det motsatte og møter skarp kritikk på alt vi gjør galt slik at vi begynner å tvile på oss selv og på meningen med livet. Når vi kristne snakker om en troserfaring så er det først og fremst den sterke opplevelse av en himmelske Far som tror på oss menneskene, ikke fordi vi har fortjent det, nei troen er en gave fra ham. Tar vi imot denne gave, så oppmuntrer den oss å tro på ham. Det oppstår et tillitsforhold som igjen gir oss mot og styrke til å leve og til å bære frukt.  Når vi snakker om kristen tro så mener vi i første omgang ikke så mye den tro vi viser Gud – den er hos de fleste blandet med en god porsjon tvil, vantro og overtro – vi mener den tro som Kristus viser at Gud har til oss og som gir oss en følelse av at vi har en verdi. Den gir mening til vårt liv. I hans øyne er vi tro-verdige og elsk-verdige. «Bli i meg«, sier Jesus, «I forening med meg» kan dere bære frukt og gjøre mye godt. Forbundet med ham, kan det guddommelige liv strømme gjennom Jesus til oss. I forening med ham, får vi liksom den nådestrøm som vi trenger for å blomstre. I forening med ham – I kommunion med ham. Når vi går til kommunion under messen, så får vi livets brød som nærer dette tillitsforhold til Gud og til hverandre.

Kjære venner, selve lignelsen sier det ikke med så mange ord, men det dreier seg ikke bare om et individuelt «Jeg og min Jesus alene» forhold. Vi skal elske hverandre slik han elsket oss. Ja mer enn det. Vi skal vise hverandre tillit og tro. Vi skal tilgi hverandre og oppmuntre hverandre. Gud sendte sin Sønn til verden for å kunne kommunisere med oss, for å kunne vise oss sin tro, tillit og tilgivelse. Jesus kalte apostler, disipler, foreldre, faddere, ja alle mennesker og sendte dem ut for å vise verden Guds kjærlighet. I forening med ham skal vi vise hverandre Guds trofasthet. Og den skal ikke bare ytre seg i ord, den må være ekte og vise seg i kjærlige gjerninger.

Riktig god helg.

p. Joseph.