Kjære venner, vi alle vet at hvis vi planter et såkorn i jorden og om vi sover eller våker, om det er natt eller dag, så spirer og vokser kornet, uten at vi vet hvordan det går til. Det samme sier Jesus i søndagens evangelium om hvordan Guds rike egentlig modner og utvikler seg i våre liv og i verden. Det starter ved en liten vei, og etter å gi tid til det, skal det vokse til noe større.

Kjære venner, med mange slike lignelser forkynte Jesus budskapet for menneskene – så meget av det som de var i stand til å forstå – skriver Markus. Det vi forstår er at Guds rike foreløpig ikke er større enn et lite frø. Vi kan vanskelig se at dette Guds rike har utviklet seg noe særlig de siste 2000 år. Kirken er uten tvil blitt mye større, men dette fredens og rettferdighetens rike som Jesus forkynte, er fortsatt usynlig for våre øyne. I dagens evangelium forteller Jesus oss igjen om hvordan dette Guds rike egentlig modner og utvikler seg. Da Jesus fortalte denne lignelsen for 2000 år siden, var disiplene minst like utålmodige – for ikke å si fortvilet – som vi er i dag. De hadde store forventninger til Jesus som Messias og var meget utålmodige. Derfor måtte Jesus gang på gang forklare hvorfor han var kommet til verden og hvordan Guds rike skulle bli til. Han forsøkte å oppmuntre disiplene, og gi dem tro på Guds rike. Han sammenlignet sitt eget liv og Guds rike med et såkorn eller sennepsfrø, som er lagt i jorden. Det er usynlig, men det modner og vokser, uten at vi kan gjøre så mye fra eller til. Det samme skjer med frøet – når det en gang er lagt i jorden, må man ikke forstyrre det. Når en sår eller planter, må en ha tålmodighet og la naturen gå sin gang. Jesus talte mye om Guds rike, han forkynte at det var nær og at vår verden en gang blir en Guds verden, et rettferdighetens og fredens rike. Et slikt rike lengter vi jo alle etter med en viss utålmodighet og av og til fortvilelse. Om vi bare kunne se noe av dette riket. Det er en hemmelighet, et mysterium. Det eneste vi kan gjøre er å være tålmodige og vente.

Kjære venner, «Sæden er Guds ord og såmannen er Kristus», ble det sunget/sagt i halleluja-verset. Det er klart at Jesus sier mer enn det. Gud har en plan med verden, han har planlagt å høste fruktene. Som vi hørte i den første lesningen regner han med at treet han har plantet skal rage høyt og bli til en prektig seder, hvor i alle slags fugler skal bo. Men hvordan det går til, vet Gud, men han vil ikke gripe inn og isteden å være tålmodig. Grunnen til det er at Guds rike ikke blir til uten oss mennesker. Ikke uten Gud, men heller ikke uten menneskene. Gud respekterer vår frihet og vår vilje, samtidig som han utfordrer vår fruktbarhet og vår kreativitet. Han motiverer oss til å engasjere oss i fremveksten av sitt rike. Gud har gitt oss frihet, men fordi han er allvitende, vet han hvordan vi vil bruke friheten vår. Han tror på oss, stoler på oss. Slik som såmannen viser omsorg for åkeren, men venter tålmodig på at det spirer, vil heller ikke Gud tvinge det frem, det må vokse av seg selv. Gud er nær oss, han er med oss, han kaller på oss – men han tvinger oss ikke. Han har gitt oss sin skapende Ånd, sin guddommelige kreativitet og styrke. Jesus viste sin tillit til menneskene, han fortalte oss at vi har evner og talenter, men han respekterer menneskenes frihet. Som Jesaja sier det: «Han skal ikke skrike og ikke rope og ikke la sin røst bli hørt på gaten» (Jes.42,2). Lignelsen overlater egentlig svaret eller løsningen til oss som den hellige Augustin sa: «Gud spurte deg etter råd ikke når Han skapte deg, men bare når Han frelser deg». Våger vi å leve med en Gud som ikke tvinger seg på oss? Klarer vi å godta en Gud som ikke griper inn, og noen ganger holder seg på større avstand enn vi liker? Gud er med alltid i vår verden, også i dag. Men han vil ikke grave opp frøet for å vise oss hvor langt det er kommet i dets modning. Det er noe mystisk med denne verden vi lever i, noe mer enn vi kan se. Det er noe som forsøker å komme frem i lyset. I mørket spirer Guds rike. Gud selv vet det. La oss stole på og tro på såmannen og på den hellige Ånd Han har gitt oss.

Riktig god helg.

p. Joseph

Publisert av vaarfrue