Kjære venner, hvordan kan vi virkelig tro på at vi bare gjennom menneskelig makt kan oppnå lykke, fred eller trygghet? Hvordan kan vår verden ha fred når vi direkte eller indirekte, tankeløst og likegyldig «samtykker» i å ignorere Gud som virkelig er den eneste «Fredsskaper» når det dukker opp alvorlig nød, utfordringer eller prøvelser? La oss vise Gud at vi stoler på ham, ett hundre prosent. Selvfølgelig tar dette ikke fra oss ansvar og handlekraft. Det er jo virkelig slik at før vi kan forvente Guds spesielle inngripen skal vi gjøre alt som står i vår makt. Vår tro må bli testet og prøvet. Gjennom tro viser vi klart at vi ikke stoler på egne krefter, men at vi søker tilflukt hos ham som er sterkere enn oss. Ved ikke å regne med egen kraft, vender vi oss mot Gud og forventer alt fra ham. Og denne holdningen gjør det mulig for ham å gripe inn. «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus/liv. Men si bare et ord, så vil ……livet mitt bli frisk.» (Matt 8,8).

Kjære venner, En mann gikk på fjelltur og uheldigvis falte han utenfor en klippe. Mens han holdte på å falle, ropte han høyt: «Kjære Gud kom meg i hu og hjelpe meg». Ingen svar! En gang til, samlet han alle sine krefter og ropte enda høyere: Kjære Gud kom meg til hjelp. En kraftig røst lyder plutselig: «Ja, kjære barn, men først og fremst må du slippe dine hender». Nei. Det går ikke, jeg kommer bare til å falle helt ned, dessverre, det er umulig/utenkelig. Du må…….før jeg skal slippe mine hender, sa han i respons. TRO med betingelser er…ikke TRO lenger! Tekstene i dag handler om troen – om det å tro. Vi sier ofte at vi tror…. i all mulige forskjellige sammenhenger. Som oftest sier vi: Jeg tror at… da betyr det å tro at vi ikke er helt sikre…. Jeg tror at det blir en pen dag i morgen, jeg tror at det gikk bra med eksamen, jeg tror at jeg skal klare den oppgaven. I kirken også snakker vi mye om troen, men på en annen måte: Vi sier ikke Jeg tror at…. men: Jeg tror på…. Jeg tror på én Gud og på Jesus Kristus, jeg tror på Kirken. I evangeliet viser Jesus hva det å tro på Gud egentlig innebærer. Han sover rolig og ubekymret selv om det stormer, fordi han vet seg trygg og stoler på at hans Far holder et øye med ham. Å tro på Gud betyr å ha tillit til ham, Han har jo lovet å være hos oss. Tro alene er derfor ikke nok, men vi må også vise den i handlinger. Når det skjer noe i kirken som ikke virker helt gjennomtenkt, blir det av og til spøkende påstått at Gud eller den Hellige Ånd sover eller er på ferie. For andre som opplever at verden synes å falle sammen, er det ingen spøk, de lurer på om Gud har gitt opp og overlatt menneskene til seg selv. Slik som vi av og til har en solformørkelse når månen står mellom solen og jorden, så opplever vi tider med Gudsformørkelse. Krig, brutale folkemord, katastrofe, krise, osv… legger en skygge mellom Gud og menneskene som gjør at vi vanskelig kan se veien. I tett tåke forsøker vi å fortsette og ber intens til Gud om veiledning og hjelp. «Mester, roper vi engstelige, er du likeglad med at vi går under?». Jesus er hverken likegyldig eller naiv, han har selv opplevd bølgene av hat og vold som ville ødelegge ham. Det er kun tilliten til hans Far som reddet ham fra undergangen. Han reiste seg og talte myndig til vinden og sa til sjøen: «Bli stille og ligg rolig! Da løyet vinden av og det ble blikk stille«(Mk.4,39). «Hvem kan vel han være, som blir adlydt både av vind og sjø?»(v.41). Han er Jahve: En Gud som er til for oss. La ikke angst og uro ta motet fra dere. Tro på Gud, ha tillit til Gud, stol på meg, sier Jesus (Joh.14,1). Hele 365 ganger (en gang for hverdag) kan man lese den oppmuntringen i bibelen: Frykt ikke!

Kjære venner, det er godt å høre sånt like før ferien. Vi kan få lov å hvile ut og slappe av. Ikke nødvendigvis fordi vi har fortjent det, men fordi han er med oss og han elsker oss og tror på oss. Gud er med oss fra begynnelsen og nå og alltid og i all evighet… Sammen med Jesus får vi kalle ham, Far, vår himmelsk Far. Og hver gang vi er redde, hver gang det stormer i våre liv, kan vi være trygge på at han er ved vår side. Han hjelper oss å finne fred midt i stormen.

Riktig god helg og gledelig sommer.

p. Joseph

Ukjent sin avatar

Publisert av vaarfrue