Kjære venner, uttrykket «en flokk uten hyrde» er en sitat fra 4.Mosebok, hvor Moses ber Jahve om en hyrde for folket som kan lede det inn i det lovede land. Da blir Joshua ansatt som leder og hyrde. Viktig for en hyrde er at han står midt i blant flokken sin, ikke over folket, men blant dem. Ikke for å bli betjent, men for å tjene. Vår verden skriker etter gode hyrder og det ville være godt om de som følte seg kalt gikk i lære hos Kristus.
Kjære venner, sist søndag fortalte Markus hvordan Jesus sendte disiplene sine ut i verden (misjon). De drev ut mange demoner, og mange syke salvet de med olje og helbredet dem. Og i dag fikk vi høre at apostlene kom begeistret tilbake fra deres første misjonsreise og fortalte Jesus om alt hva de hadde gjort og alt hva de hadde lært folket. «Kom med til et ensomt sted, hvor dere kan være alene og finne litt hvile«, innbyr Jesus og oppfordrer dem til å ta vare på seg selv. Vi har nok sans for den innbydelsen til et ensomt sted hvor vi kan komme til oss selv og finne tilbake til hverandre. «De dro avsted i båten til et avsides sted, men mange mennesker satte etter dem til fots og var fremme på dette rolige stedet før dem. Jesus ble grepet av en hjertens medynk med dem, for de var som en fåreflokk uten hyrde«. Jesus unner sine disipler både fred og ro, men de skal dog være hyrder og tjene de menneskene som er betrodd dem. De har fått myndighet – makt – ikke for å bli adlydt, men for å lytte til menneskenes nød, ikke for å bli betjent, men for å tjene. De fleste av oss har myndighet på et eller annet område, vi har en lederfunksjon…. om det så er som far eller mor…. Det forventes av oss at vi gir ledelse og det er jammen ikke alltid like lett. Dette å ha myndighet eller makt er ikke noe mål for seg, men skal tjene andre. Å gi ledelse skal ikke være til egen fordel, men komme andre til nytte. Det virker opplagt og de fleste – fra paven, eller presidenten i USA til gruppelederen på barneleiren – vil være enige i den påstand. Likevel påstår profetene i Bibelen brutalt at mange såkalte ledere hersker og herjer med folk og villeder dem. Fordi de bruker deres myndighet om å bli adlydt og de er fornærmet dersom noen ikke gjør det. Der ligger problemet: Klart ønsker vi at barna eller andre som vi har ledelse over skal lyde oss. Men det skal ikke være på grunn av oss, men for deres eget beste. Ledelse er noe vi gir …..uten selv å dra noen fordel av det…. uten at vi får noen rettigheter over andre. Mange ledere er hyggelige mennesker så lenge man viser dem nok ærbødighet og ikke tar til motmæle. De oppfatter deres myndighet ikke som en tjeneste for andre, men som en ære for seg selv. Jeremia anklager slike ledere i den første lesning, de var ute etter makt og viste ingen omsorg for menneskene, de sto over folket og var ikke med folket. «Dere har spredt mine får og jaget dem bort og har ikke tatt dere av dem«. Jeg, Jahve, vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker». Jesus var og er den Gode hyrde som lærte disiplene sine om hvordan de skulle ta vare på Guds folk, på kirken. Det er ofte at Jesus taler om dette emne til sine disipler. Han har også vist dem hvordan de skal være ledere, de skal være tjenere.: «Herren er min hyrde, i hans hånd er overflod. Han lar meg ligge på grønn enger. Han fører meg til vann der jeg får hvile og gir meg nye krefter. Han leder meg på rette stier. For, Herre, du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg!» (Salm.23) Neste søndag vil vi få høre at Jesus – den gode hyrde – ikke bare underviste folk, men også skaffet dem brød å spise. Han lærer dem å vise medfølelse og å vise kjærlighet i praksis, og å dele med hverandre.
Kjære venner, ved dåpen og stadfestet i konfirmasjonen har vi alle fått et kall og myndighet til forkynnelse av det Glade Budskap i ord og gjerning. Vi er kalt til å være hyrde for de ensomme, fattige og syke i samfunnet, til å vise omsorg for de fremmede, for de som søker asyl hos oss…. vi skal være hyrder for hverandre i samarbeid med Den Gode hyrde, som stadig er med oss og som gir oss styrke.
Riktig god helg.
p. Joseph
Vår Frue Kirke 