Kjære venner, i søndagens evangelium forteller Jesus – videre fra siste søndag – om å være sulten. De kommer fortsatt til ham, og ser frem til å spise mer brød, men da fortalte han dem om andre type av brød: « ….Men nå skal dere arbeide, ikke for den mat som forgår, men for den mat som forblir og gir evig liv». Vi kommer til kirken fordi vi vet at vi trenger en annen type mat, ja, åndelig mat som bare Gud kan gi oss. Det er livets brød.
Kjære venner, Som mennesker, er vi ikke bare sultne etter noen få ting, men vi sulter etter mange ting. Ja, det finnes en dypere form for hunger, ikke bare den legemlige. Mennesket lengter efter en fullkommen lykke. Vår lengsel efter en lykke som aldri tar slutt, er berettiget. I Gud finner vi livets endelige mål. Det mente den hellige Augustin da han skrev: «Urolig er mitt hjerte inntil det hviler i Deg, min Gud». I tillegg til brød lengter vi etter mange ting: respekt, fellesskap, oppmuntring, tro, håp, kjærlighet, evig liv, og vi søker den absolutte verdien, nemlig, Guds Ord…. Alt dette kaller vi åndelig mat. I Bibelen er mat hellig fordi det betraktes som en gave fra Gud, ikke bare at han sendte manna fra himmelen, men han sørget for at grønnsaker og frukt vokser: Jødene feiret Høsttakkefest for å takke Gud og gi Ham de første fruktene. Daglig Brød ble et tegn på Livgiveren, på Skaperen, på Gud: Gud ga oss liv og Han hold oss i live ved å gi oss daglig brød. «Gi oss det daglige brød» lærte Jesus oss å be: Det er en bønn om liv: Gi oss, liv, Far. Brød er en Herrens gave som holder oss i live! Jesus sier: «Menneske lever ikke av brød alene, men også av hvert ord som kommer fra Guds munn!» Jesus Kristus er Guds ord som er blitt kjød, brød som han gir til oss. Han er det daglige brød som holder liv i oss. Han tok brød, velsignet det, brøt det og ga det til sine disipler med ordene: Ta og et! Ved disse ord uttrykkes hele hans liv: Han, Guds ord ble kjød, brød, hengitt for menneskenes frelse og frigjøring, for at de skulle leve ved å dele med hverandre. En rik symbolikk, men ikke bare det: Vi tror at Jesus Kristus virkelig ga sitt liv for vår skyld. Han gav sitt liv som daglig brød for sine venner. Vi feirer eukaristi for å takke Gud for livet og at han holder oss i livet. Når vi minnes Jesu liv, død og oppstandelse, så minnes vi også det han ba oss å gjøre: å dele brød med hverandre og å ta vare på hverandre. Daglig brød for oss er en selvfølge fordi vi lever i overflod og har det godt og sender litt av vår overflod til de sultende vi ser på TVen….Likevel skjer det ingen under, vi får det liksom ikke til. Store deler av menneskeheten sulter…til tross for at vi kristne gjentar daglig/ukentlig, Kristi eksempel i våre kirker ved å ta brød, bryte det, velsigne det og å dele det med hverandre. Hva er galt med vår måte å dele brød på? Hva er det som ikke virker? Kan det være at vi forvandler brød til Kristi Legeme uten at vi forandrer oss selv. Som Filip er vi redde for at det ikke er nok både til oss selv og de millioner andre mennesker. Ikke brød som er laget av kjærlighet, men kjærligheten som baker brød. I dagens verden har vi faktisk nok brød til alle dersom det fordeles rettferdig. Jesus ga oss et tegn og sa: «frykt ikke, elsk hverandre som jeg har elsket dere». Brødunderet vil kunne gjenta seg når vi mennesker begynner å dele med hverandre, når vi kristne innser at det vi feirer i eukaristien må virkeliggjøres i verden og når forvandlingen i messen fører til omvendelse. Eukaristien er den livgivende næring for vår tro på at Jesus er til stede og veileder oss, og for vårt håp om at vårt liv går det evige liv i møte, og at vår kjærlighet til Gud og til hverandre fører oss til det mål vi er skapt for.
Kjære venner, Jesus er virkelig livets brødet, spesielt for de fattige, armen for de svake, følgesvennen for de ensomme, håpets ild for alle. Herre, bare Du kan gi min sjel tilfredsstillelse og sann glede. Måtte vi alltid vite hvordan vi lengter etter deg, livets brød, den sanne kilden til lykke i våre liv.
Riktig god helg.
p. Joseph
Vår Frue Kirke 