Kjære venner, søndagens tekster handler om et viktig valg i en krisesituasjon: «Velg i dag hvem dere vil tjene…», sier Josva. Og i evangeliet spør Jesus apostlene: «Vil kanskje dere også gå..?». Vi kan si at dagens tema er: Hvem er det som leder oss i våre liv ? Og hvem eller hva er det som har innflytelse på våre liv ?
Kjære venner, alle tekstene vi skal få høre på søndag, handler alle tre om menneskenes – vårt – forhold til Gud. I første lesning hørte vi hvordan Josva oppfordret jødene til å velge. Han kalte til seg Israels eldste og folkets høvdinger, dommere og tilsynsmenn og sa så til folket: «Velg i dag hvem dere vil tjene… Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren». Og da svarte folket: «Det skal aldri skje at vi går bort fra Herren og dyrker andre guder !… Også vi vil tjene Herren; for han er vår Gud». Også i evangeliet får vi beskrevet en krise, som Jesu forkynnelse har fremkalt. Det var mange av hans disipler som trakk seg bort og sluttet med å følge ham. Jesus sa da til de tolv: «Vil kanskje dere også gå?» Men da svarte Simon: «Herre til hvem skulle vi gå? Det er du som har det evige livs ord. Vi tror, og vi vet at du er Guds hellige»! Vi vet at heller ikke de tolv alltid var så faste i sin tro, men uten dem og deres vitnesbyrd, hadde heller ikke vi vært noen Kristustroende. Jesu ord og gjerninger er blitt fortalt videre tross motstand og forfølgelser, tross fordømmelser og taleforbud. Troen ble gitt videre til tross for de tolv ikke altfor trofaste apostlene. Og spørsmålet om vi kanskje også vil forlate Kristus, blir stilt oss i dag. Mange i våre omgivelser, blant familie og venner har allerede forlatt troen. I ekteskapet, og i kirken, blant prestene, overalt er det tale om kriser. Og ikke sjelden får vi høre at kirken som sådan er i en krise. Spørsmålet: Vil kanskje dere også gå, blir av mange tydeligvis besvart med et enkel og greit; ja. Vi blir derfor i dag stilt overfor dette spørsmålet: Vil dere fortsatt følge meg eller vil dere også gå? Det høres litt slitsomt ut å stadig på nytt måtte bekrefte sitt løfte, men det er faktisk nødvendig. Israel, det utvalgte folk, hadde fått et løfte fra Gud. Abraham var lovet mange etterkommere og fikk også løfte om det lovede land. Han måtte da velge Herren og forbli trofast mot ham. Mange år senere etter at Herren hadde befridd jødene ut fra Egypt og ført dem inn i ørkenen, gjentar han høytidelig ved fjellet Horeb at de ikke skal tjene andre Guder enn ham alene. Og nå etter at det lovede land var erobret og løftene stort sett var gått i oppfyllelse, måtte de igjen velge. Josva samlet alle Israels stammer og sa: Velg i dag hvem dere vil tjene, enten fremmede guder eller Herren. Men jeg og min ætt vil tjene Herren. Og da svarte folket: «Det skal aldri skje at vi går bort fra Herren og dyrke andre guder.»
Kjære venner, å følge Kristus, å være en kristen, betyr ikke bare å ha beundring for Jesus som person, for hans gjerninger og undere. Det betyr å tro på ham, å velge ham, å hengi seg til ham. Tyngdepunktet av ens liv ligger ikke bare hos en selv, men hos ham. Min egen styrke er ikke min selvtillit, men min tillit til ham. Det er ikke lett å holde fast på et løfte. Vi vet av erfaring at må vi velge om og om igjen, slik er det i livet: Vi må velge om og om igjen å være en kristen, å være prest, å være trofaste overfor hverandre i ekteskapet. Vi må velge Kristus om og om igjen for å leve i hans ånd. Og velger vi å tjene Herren, så velger vi samtidig for våre medmennesker. St. Paulus forklarer det i dagens annen lesning. Han fokuserer på kjærligheten mellom mann og kvinne som må vokse. Måten han sier det på er nokså tidsbundet: Oversatt til vår tid ville vi si: Elsk hverandre og respekterer hverandre, etter Kristi eksempel: Han henga seg i kjærlighet fullt og helt til sin kirke. La oss hjelpe hverandre å leve i Kristi Ånd. La oss bekjenne vår tro og følge ham!
Riktig god helg!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 