Fredagsbrev Uke 35 – Tradisjon og Guds bud.

Kjære venner, «Det er ingenting som kommer inn i et menneske utenfra som kan gjøre ham uren» bekrefter Jesus høytidelig fra søndagens evangelium (v.15). Denne påstanden er en revolusjon i jødedommen, fordi jødisk liv er omgitt av mange tabuer: ikke spis svinekjøtt eller kvalt dyrekjøtt; Ikke rør en død kropp eller en spedalsk; Ikke spis med hedninger eller gå inn i syndernes hus… Kort sagt, kjernen i religion er ikke bare å holde godt etter regler eller tradisjoner, men grunnen som motiverer oss til å gjøre de tingene. Våre handlinger må komme fra hjertet, fra kjærlighet: Å elske Gud og elske mennesker er virkelig verdifullt…

Kjære venner, I en konsentrasjonsleir, oppdaget vakten en fange som døde pga. vannmangel. Han begynte å lete etter grunnen til dette og fant ut at den avdøde mannen var en sterkt jødisk troende som brukte 2/3 deler av vannet som han fikk til å vaske seg i før han spiste. Når det gjelder tradisjon, varierer folks innstilling meget. Noen har en naturlig lojalitet mot de kjente måter å gjøre ting på. De føler seg sikre når deres egne verdier møtes med en gammel og mottatt visdom. De har ingen vanskelighet med å oppdage at deres standard kommer fra gammel skikk og bruk. På den annen side finnes det mange som ikke vil ha noe å gjøre med tradisjon. De velger seg nye måter å tilnærme seg nye situasjoner på. For dem er tradisjon en forsteinet mening. Tradisjon er en farlig makt som begrenser menneskets utvikling. Men tradisjonen er en veiviser og ikke et fengsel. I dagens evangelium blir Jesus skildret som en som bryter tradisjonen. Han er anklaget for å ha nektet å adlyde den tradisjon som hans landsmenn holder i ære. Religiøse byråkrater som kommer fra Jerusalem, og lokale fariseere vil forhøre Jesus om hvorfor han lar sine disipler overse den gamle tradisjonen – Jesu disipler holder seg nemlig ikke til den vane å vaske hendene før måltidet. Klagemålet er ikke at disiplene ignorerer hygienen, men at de ikke tar hensyn til det som gjør en religiøs. Dermed blir de regnet blant de ikke-religiøse og urene. Vi husker at ifølge Moseloven var seremoniell vasking krevd bare for prester før de gikk inn i helligdommen. På Jesu tid, imidlertid, hadde rituell håndvask, før hvert måltid og mellom hver rett, blitt utvidet til å inkludere alle fromme jøder. Denne uskrevne tradisjon for tolkning av loven ble av fariseerne betraktet som like forpliktende som den skrevne loven. Og de går ut fra at Jesus deler deres religiøse syn. Jesu konflikt med fariseerne kommer fra deres overbevisning om at de er rene, og dermed verdige, gudsdyrkere. De betrakter seg som verdige til å nærme seg Gud og ser ned på dem som ikke går i det samme spor som dem. For å protestere mot dette siterer Jesus Jesaja for dem: «Dette folk ærer meg med leppene, mens deres hjerter er langt borte fra meg. Så dyrker de meg forgjeves, for deres lære er menneskebud«. Når fariseerne henger fast ved sin egen forordning, overserde Guds bud. Jesus vil befri oss fra byrden av alle slags kunstige tradisjoner som bare er ytre ting. For Jesus fører denne religiøse praksis kun til en forfengelig dyrkelse. “Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan vanhellige det. Det er det som går ut av mennesket, som gjør mennesket urent«. Med dette erklærer Jesus at det er vårt indre valg som avgjør vårt ansvar. Det er ikke mat eller spisemåte som opptar Jesus, men kun hjertenes tilstand som berører ham. Jesus er interessert i det som bor i menneskets hjerte, det som virker på våre valg og vår oppførsel. Dette indre området, med alle sine kompliserte innvendinger, opptar Jesus meget. Han vet at ingen utvendig lov kan forandre menneskets hjerte. Det var grunnen til at da han startet sin forkynnelse, oppfordret Jesus alle til å vende sine hjerter først og frem til Guds rike.

Kjære venner, for mange av dem som hørte på Jesus den gang, var det han sa dårlige nyheter fordi det motsa den tradisjon og levemåte som de æret. Vi kaller Jesu lære evangelium, det betyr en god nyhet, fordi det er ord som frigjør oss fra alle slags lover og tradisjoner som gjør mennesker til slaver. Det er en nyhet som også utfordrer oss og innbyr oss til å leve ut en tro som kommer fra hjertet. Å ha et hjerte for Jesus og hans verdier, er alltid kjernen for vårt kristne liv. Måtte Jesus hjelpe oss med å innstille våre hjerter etter hans evangelium.

Riktig god helg.

p. Joseph