Kjære venner, EFFATA – lukk deg opp! er nøkkelordet i dagens glade budskap. Jesus ønsker å åpne menneskers hjerter; han rekker dem sin hånd, løfter dem opp, helbreder dem, gjør dem hele. Vi har også fått evnen til å løfte hverandre opp, men vi gjør ofte dessverre det motsatte. Vårt forhold til andre mennesker står ofte i sterk kontrast til Jesus forhold til menneskene.
Kjære venner, dagens tekster vitner om en intens glede over at Gud er med menneskene og gjør dem frie. «Han har gjort alle ting vel», jublet folket i søndagens evangelium. Med åpne ører og med åpne øyne kan vi oppfatte undere. Om vi lar oss berøre av Jesus og lukker oss opp for hans ånd og for våre medmennesker, da er Guds rike nær oss. I den første lesning blir vi oppmuntret til å forkynne til de urolige hjerter: «Vær frimodige, vær ikke redde! Se, det er deres Gud», ord som helbreder fra angst og åpner for tro. Jesu kjærlighet frigjør oss fra vår isolasjon og selvopptatthet og åpner oss for våre medmennesker. Og det vi så hører om i evangeliet er mer enn et helbredelsesunder. Jesus – som selv er Guds ord som tok bolig blant oss – han åpner menneskene ved å røre ved dem og si: «Lukk deg opp». Han gjør dette for at menneskene skal kunne høre Guds ord gjennom hans menneskelig skikkelse. Gud sendte sin Sønn til verden for å helbrede hele skapelsen, for at menneskene skulle kunne begynne på nytt igjen. Jesus kom for å nyskape, fornye menneskene. Evangeliet forteller om Guds omsorg for de handikappede, for de døve og for alle som på en eller annen måte er bedrøvet. Det finnes mange former av døvhet, både i bokstavelig og overført betydning. Vi kjenner alle til mellommenneskelige situasjoner hvor mennesker ikke forstår hverandre fordi de ikke vil forstå hverandre, eller fordi det er oppstått misforståelser som ikke kan løses uten en viss åpenhet og god vilje. Jesus helbreder døve, åpner ører, han lærer menneskene å høre og å snakke. Han fremmer kommunikasjon mellom mennesker og befrir dem fra deres ensomhet og isolasjon. Derfor er han kommet til verden og det er faktisk budskapet vi leser om i dagens evangelium. Jesus slo en bro av kjærlighet mellom Gud og menneskene og ba dem å elske hverandre. Jesus ville at apostlene, kirken skulle fortsette hans arbeid her på jorden: Han ga dem sin Ånd til å kunne gjøre dette. Vi har fått hans kraft til å løfte hverandre opp, til å tilgi hverandre og skape nye muligheter for hverandre, til å helliggjøre hverandre. Men ofte gjør vi mennesker det motsatte, fordi vi er selvopptatte og ikke en gang ser andre menneskers nød. Men andre ganger er vi klar over vår oppgave; at vi er kalt til å tjene andre, til å elske andre. EFFATA – «lukk deg opp» – er en innbydelse til å åpne sansene, til å åpne seg for ham som en blomst åpner seg for lyset. Noen ganger opplever vi oss vel selv som den døve som hadde vondt for å snakke. Da er det fantastisk å møte et menneske som tar deg ut fra din isolasjon, som løfter deg opp, som får deg igjen til å blomstre. Andre ganger kan vi oppleve litt av den kraften som gjør oss i stand til å hjelpe; som har problemer, som føler seg isolerte og deprimerte, som ikke ser noen utvei. Andre ganger kan vår oppgave være lik de menneskene som kom med den døve mannen til Jesus; vi kan lede andre mennesker til Jesus, be for dem og etterlate dem i hans varetekt.
Kjære venner, hver søndagi den hellige messe får vi del i denne kjærlighet som Jesus har vist oss gjennom sitt liv. La oss uttrykke vår tro på ham, hver på vår måte, men la oss be i fellesskap om det Guds kjærlighetsunder som alene kan løse våre problemer og helbrede verden. «EFFATA», la oss åpne oss for Guds velgjerninger og for våre medmennesker!
Riktig god helg!
p. Joseph.
Vår Frue Kirke 