Kjære venner, «Hvem sier dere/du at jeg er?», spør Jesus til disiplene i søndagens evangelium. Et spørsmål etter Jesu egen identitet og etter vår identitet som hans følgesvenner. La oss i ydmykhet – erkjenne at Jesus er Guds Sønn, vår Herre, og vi derfor er hans trofaste følgesvenner.
Kjære venner, det er to spørsmål som Jesus stiller oss i dag. Det første lyder: «Hvem sier folk at jeg er?» Jesus informerer seg om hva andre mener og tenker, en slags meningsmåling, fordi folk leter i den riktige retning: Elija, Johannes Døperen, en av profetene. Folk har forstått at det er noe ved ham som ligner på disse store menn som formidlet og tolket Guds budskap til menneskene. Det andre spørsmål Jesus stiller er et virkelig trosspørsmål: «Men du, hvem sier du at jeg er?». Og han venter ikke et velformulert svar som du har lært utenat, han spør etter hvordan disiplene opplever ham, han spør etter deres troserfaring. Peter svarer på disiplenes vegne som ordfører eller talsmann: «Du er Messias». Det er opprinnelig et gresk begrep og en bokstavelig oversettelse av det hebraiske ord: Messias, som betyr: den salvede. Istedenfor en viss bekreftelse eller oppmuntring fra Jesu side, kommer det en nøktern, litt merkelig advarsel: Ikke fortell dette videre – ikke tal til noen om dette. Svaret Peter ga var nok riktig, men det viste seg senere at så snart det oppsto problemer, så fornektet den samme Peter at han kjente til Jesus. Flere ganger i evangeliet ber Jesus apostlene at de ikke snakker om det de har opplevd med ham: Etter Taborfjellet forbyr han de tre å snakke om det med andre, Og også etter noen undergjerninger legger han dem på hjerte å holde det for seg selv. Den gang ventet jødene – apostlene – på en Messias som skulle befri dem fra romersk okkupasjon og undertrykkelse. De ventet en som skulle gjenopprette monarkiet – Israels kongeriket og de hadde en viss anelse om eller drømte om at det var Jesus som skulle gjøre det. Og disiplene håpet på å få del i seieren og æren og få en posisjon i det nye kongeriket. Det virker som om Peter virkelig har forstått hvem Jesus er, men leser en videre, oppdager en fort at han nok har misforstått hva det vil si å være Messias og hva det innebærer å følge Kristus. Jesus vil gjøre sine disipler fortrolige med tanken at veien han viser er en lidelsesvei. «Den som vil slutte seg til meg, han må gi avkall på sitt eget, ta opp sitt kors, og følge meg». Det kan være vanskelig å godta at korset hører med og vi er kalt til å bære korset – i det minste å hjelpe hverandre å bære det: Det er det eneste vei til frihet: «Den som vil frelse sitt eget liv, han skal miste det, men den som setter livet til for min skyld, han skal frelse det». Vi har sikkert mange gode forbilder av menn og kvinner som ville sette livet til for Guds skyld, for eksempel en fransk avdød erkebiskop i Saigon Jean Cassaigne (1895-1973). Handøde som en spedalsk etter sin abdikasjon og levde blant de spedalske i Vietnam. Den hellige pater Damien døde i Hawaii, og var helliget 11.okt.1909 av avdøde paven Benedikt, og den hellige Mor Teresa som fikk Nobels fredspris i 1979, og ble helligkåret av pave Frans søndag den 4. september 2016. Det er sikkert mange andre gode forbilder som du kan fortelle om.
Kjære venner, Jesus helbreder syke og lamme og kjemper på Guds vegne mot sykdom, lidelse og død. Men han kjemper side om side med menneskene. Han går foran gjennom lidelse og død, han viser veien. Jesus er Messias, tjeneren som lider, ikke mannen som gir verdslig makt. Hans vei er gjennom lidelse og død. Vår plass som kristne er bak ham, etter ham. Ikke blinde – han vil gjerne at vi vet hvem han er – er fullt klar over hvem vi følger….ja, han vil at vi tror på ham….ikke bare fordi andre sier vi bør tro, men fordi vi er inderlig overbevist om at han er Veien, Sannheten og Livet. For å lære Jesus å kjenne er det ikke nok å lese bøker, en må følge ham og ta opp korset! Nederlagene kan bli til seier når vi tar korset opp og følger Jesus Kristus. Når vi setter livet til for hans skyld.
Riktig god helg.
p. Joseph
Vår Frue Kirke 