Kjære venner, søndagens lesninger handler om solidaritet…ikke bare mellom mann og kvinne i ekteskap, men generelt solidariteten menneskene seg imellom og spesielt mellom de svakere og de sterkere. Trofasthet i ekteskap er nå også sterkt utfordret. La oss vennligst be for familier, spesielt i vår menighet, som er i uenighet, krise og strid med hverandre.
Kjære venner, solidaritet er et sånt nytt ord som en hører veldig ofte, og det er ikke bare som navnet på den polske forbudte fagforening (SOLIDARNOŚĆ). Å være solidarisk betyr å stille opp ved siden av dem som trenger deg ut ifra overbevisningen eller bevisstheten om at alle har like rett på livet. Det snakkes mye om innvandrerpolitikk nå for tiden. Det lages grupper/kategorier av innvandrere: politiske asylsøkere, flyktninger (båt eller fly) økonomiske og humanitære, fremmedarbeidere, studenter…osv. det gjør vi for lettere å kunne avgjøre hvem vi tilbyr gjestfrihet, eller bedre sagt hvem som slipper inn i landet og hvem som kan bli avvist. Hverken gjestfrihet eller solidaritet er de riktige ord for å beskrive vår holdning overfor innvandrere. Lesningen fra første Mosebok forteller historien om menneske på leting etter menneske… som passer til ham eller likesinnede og ledsagende. «Fordi det er ikke godt for et menneske å være alene», en trenger andre mennesker til hjelp og støtte og til å utfylle hverandre. Andre som kan føle det en føler, som en kan dele sorger og gleder, lengsler og skuffelser med. Ja, en trenger andre for å kunne finne ut hvem han/hun selv er. Kan en respektere, elske? Kan en hjelpe, medleve og medlide, kan en knytte seg til en annen? Sånt oppdager en først når en lever blant andre mennesker. Først når en lever i et fellesskap og kjenner seg knyttet til det, oppdager en om en er virkelig et sosialt vesen slik antropologene beskriver. På leting etter en hjelper som er hans like, møter mennesket kvinnen. Mennesket satte et navn på henne, slik han hadde gjort det for alle skapninger. «Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt». Hun er ben av hans ben og kjøtt av hans kjøtt, står det, og derved vil Bibelen si : her møter mennesket noen med hvem han er beslektet, en likesinnet med hvem han kan dele og med hvem han kan knytte seg til. Et vesen som kan fortelle ham hvem han selv er. Fortellingen slutter da med å fortelle at mann og kvinne passer sammen og at de sammen kan skape noe nytt uavhengig av deres foreldre. Evangeliet referer til denne sammenhengen når det taler om uoppløseligheten av ektepakten som mann og kvinne har sluttet med hverandre. Men fortellingen fra 1.Mosebok har egentlig en videre betydning. Det dreier seg der ikke bare om en mann og en kvinne, det handler der om menneskene i forhold til menneskene. Om menneskene som trenger hverandre og som derfor vil holde sammen. Det dreier seg fremfor alt om at de sterkere stiller opp ved siden av de svake. I det bibelske samfunn er kvinnen den svakere, mennesket med de færreste rettigheter. Mannen hadde tilegnet seg retten å bryte ektepakten og å gi henne en skilsmisseerklæring. Jesus sier at det kan en ikke gjøre i Guds rike, der sende man den svakere part ikke fra seg. «Det som Gud har sammenføyet har mennesket ikke lov til å adskille». Ser man det i større sammenheng, så forstår man at det gjelder ikke bare forholdet mann og kvinne, men generelt solidariteten menneskene seg imellom og spesielt mellom de svakere og de sterkere. I hans siste encyklica om menneskets og samfunnet utvikling skriver den hellige pave Johannes Paul II: «Solidaritet betyr at en betrakter den andre (person eller nasjon) ikke som en vilkårlig gjenstand som en kan bruke og utnytte og så forkaste når den blir ubrukbar, men at man betrakter ham eller henne som en hjelp som er ens like og som en partner i livet, Gud har innbudt alle menneskene til». Verdensomfattende solidaritet er veien til fred og utvikling, sier paven, og han minner oss om den 27.oktober l986 da representanter fra alle verdensreligioner var sammen i Assisi for å be om fred.
Kjære venner, den hellige Frans (minnedag 04.10), et menneske som virkelig var solidarisk med skapningen, ikke bare med menneskene, men med hele skapelsen, spesielt med de fattige og de svakeste som han delte livet med. Så radikalt som han, klarer vi sannsynligvis ikke å leve, men han kan inspirere oss til at vi stiller oss solidariske med vår neste, den svake, den fremmede, innvandreren i vår menighet, i vår gate.
God helg!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 