Kjære venner, «Hvor vanskelig det blir for de rike å komme inn i Guds rike!» sier Jesus til sine disipler i søndagens evangelium, etter at den rike og unge mannen gikk bedrøvet bort. Kanskje vår største bekymring i livet er også å tjene penger. Faktisk er penger avgjørende for livet. Men Jesus advarer oss også om at penger er veldig farlig og kan føre til at vi mister himmelriket. La oss be Gud om sin nåde slik at vi ikke må være egoistiske eller materialistiske.
Kjære venner, det kan hende at man mange ganger blir konfrontert med valget: Alt eller intet. Dette er en virkelighet man står overfor mange ganger i livet. Ja, slik lyder ett av de evangeliene som skaper visse vanskeligheter for oss kristne på grunn av de radikale krav som Jesus kom med. Den unge mannen som i søndagens evangelium står overfor Jesus, gir på ingen måte inntrykk av å være egoistisk eller materialistisk, selv om han er rik. Tilsynelatende tilfredsstiller det ham ikke å være rik. Derfor spør han etter mer, etter det uendelige: Hva må jeg gjøre for å arve det evige rike? Heller ikke kan man beskylde ham for hovmod, når han sier at han har holdt Guds bud fra barndommen av. Han er etter den tids, og vår tids, begreper et godt menneske, en som prøver å unngå det onde og prøver å gjøre det gode, slik som budene pålegger ham. Han vet at hans rikdom forplikter ham overfor de fattige og nødlidende. Og likevel: For denne unge mann er alt dette for lite. Hva er det som mangler? Han er ikke fornøyd bare med å oppfylle lovene og budene. Han vil mer. Det er denne hunger etter det uendelige, det fullkomne, som gjør ham så sympatisk i Herrens øyne. Og da kommer vi til kjernen i dette evangelium. Her følger ingen befaling eller oppfordring, men et råd, et forslag. Jesus så på ham og fikk ham kjær. Man har så lett for å hoppe over denne setningen, så forsiktig og diskret tilbyr Kristus denne mannen sitt vennskap og sin kjærlighet. Og allikevel: Hvor forsiktig Han enn gjør det, må vi dog si at her er intet grunnlag for kompromiss. Her gjelder det alt eller intet. Kristus vil ikke at kjærligheten til Gud skal komme på annen plass. Det går ikke an bare å elske Gud under visse betingelser. Derfor er Hans oppfordring så radikal og tilsynelatende så altfor krevende: Selg alt du eier – og kom så og følg meg. Det vil altså si: Behold ikke noe for deg selv når du vil følge meg. Man kan kanskje si at Kristus ikke var urettferdig i sine krav, men i praksis måtte dette være vanskelig nok. Da den unge mannen hørte dette, mørknet han til og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. Og her sitter vi da igjen med ett av de mange eksempler på hva evangeliet lærer oss om vårt eget forhold til Gud. Også vi må ofte kunne gi avkall på egne interesser, for å kunne svare til Guds vilje. Men så tydelig som det fremstilles her, kommer det ikke alltid frem i vårt liv. Så radikalt blir ikke vi stilt overfor et valg. Men mange mennesker har sine betenkeligheter, når det gjelder å følge Guds bud. Og ikke få har vendt seg bort fra kristendommen fordi de simpelthen følte seg altfor tungt belastet av budenes betingelsesløse krav. Å gi avkall på så mange av naturens goder og livets forlystelser, bare for å følge Guds bud, synes for dem å være et dårlig bytte. Og siden det nettopp er alt eller intet det gjelder, kan det være fristende å følge den brede vei. Men det er ikke først og fremst denne kategori mennesker det her er tale om, men tvert imot alle disse som søker, og ærlig prøver, å finne frem til det endelige mål. De spør seg selv: Har ikke kirken annet å gi meg enn dogmer, bud og forskrifter? Har kirken intet som kan tilfredsstille min lengsel etter det fullkomne, det uendelige? Forvalter ikke kirken en absolutt sannhet, som kan inngi meg sikkerhet og glede? Har kirken ikke et tydelig svar på min lengsel, i stedet for dette budskap om at alle mine anstrengelser er til fånyttes? Kan jeg med god samvittighet satse alt på ett kort? Selv om vi har aldri så lite kjennskap til evangeliets budskap, må vi dog innse at med dette spørsmålet begynner kristendommen. For kristendom betyr ikke noe annet enn å gi seg selv uforbeholdent til Kristus, og det er opp til enhver av oss å se hvor langt han skal gå.
Kjære venner, på en eller annen måte, i en eller annen form, har sikkert også vi en gang spurt Vår Herre: Hva skal jeg gjøre for å få del i det evige liv? Og da får vi vite hva som er meningen med alle Hans bud og med kirkens bud og forskrifter. De vil føre oss på veien mot det evige, mot Gud selv. For det evige liv er: Å bli elsket av Gud og å gi alt for denne kjærlighets skyld.
Ha en riktig god helg!
p. Joseph.
Vår Frue Kirke 