Kjære venner, «dere vet ikke hva dere ber om» svarte Jesus til Jakob og Johannes – Sebedeus-sønnene – i søndagens evangelium. Hva er det vi ofte ber om? Er det om materielle ting og makt vi ber, eller kanskje bare når vi er i vanskeligheter? Ellers hva skulle vi be om, og hva er egentlig en bønn? Kommende søndag feirer vi kirkens misjonssøndag. Vi ber og bidrar slik at kirken kan fullføre sitt oppdrag ifølge herrens misjonsbefaling: «meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler» (Mt.28:18).
Kjære venner, Guds ord som vi har hørt i dag er Jesu irettesettelse av sine disipler Jakob og Johannes på deres frekke bønn om å få sitte ved siden av Jesus i himmelen. Selv om Jesus oppfordrer oss til å be, bør vi være klar over eller vite hva vi skal be om. Med andre ord at vi ikke bare skal be for vår egen sak, ut i fra vår egoisme, der vi på en måte søker å overtale Gud eller tvinge Ham til å gjøre noe for oss. Han vet jo hva vi har behov for eller hva som er best for oss. Og Jesus avslutter sin tale ved å si til sine disipler: «Den som vil regnes for stor blant dere, han skal være alles tjener«. Ønsket om å være den første ved å sitte ved siden av Jesus, forklarer at apostlene Jakob og Johannes fremdeles hadde en jordisk oppfatning av riket som Jesus var kommet for å opprette. Men Jesus setter alt på hodet. Jesu svar er tydelig og revolusjonerende: «Den som vil være den første, må være den siste av alle og tjener for alle«.På tross av sin myndighet har Jesus aldri oppført seg som hersker, men som tjener, ikke minst i forhold til sine disipler. Den tjenesten som Jesus forventer av sine disipler er kjærlighet – en kjærlighet som er beredt til å gi alt, til og med sitt eget liv, slik som han selv hadde gjort. Jesu lidelse, fullbyrdet ved hans død, ble i urkirken betraktet som hans største tjeneste. «Den som vil regnes for stor blant dere, han skal være alles tjener«.Ved disse ord forkaster ikke Jesus det å søke lederstillinger. Han mener at de som er kalt til å regjere i et kristent samfunn, må fullføre sitt mandat i en tjeners ånd. Fra kirkens opphav ble Jesu ord oppfattet som rettet mot samfunnets ledere – det er faktisk de som sitter i ledende stillinger som lettest kan bli fristet til å herske og kommandere. Jesus avviser et hvert lederskap som har sitt grunnlag i herskesyke, ærgjerrighet eller utbytting. Autoritet skal ikke utarte i makt. I Markusevangeliet har disse ord karakter av en allmenn rettesnor – de angår oss alle, ikke bare dem som har ansvar i samfunnet. Tjeneste bør være hvert menneskes levesett. Det finnes ikke noen annen regel enn denne. Den krever omvendelse og oppfordrer til å leve mot strømmen. Kirken er tjener både for sine medlemmer og for hele menneskeheten.
Kjære venner, Jesu bilde på autoritet er den som er tjener for alle. Det å tjene hverandre skal være det største ideal i hans samfunn. Jesu bilde som sier «storhet er å tjene» er ikke et reklameknep. Det henleder oppmerksomheten på de egentlige problemer. «Den som vil være den første, må være den siste av alle og tjener for alle» sa Jesus. Men hvordan lever vi så opp til dette Ord? La oss gjøre alt i tjenestens ånd – enten vårt arbeid har til hensikt å utvide Guds rike, eller om vårt ansvar er begrenset til vår egen familie, eller når det skal komme samfunnet til gode. Hvis vi ser Jesus i hver «neste» vi omgås der – underordnete og overordnete er likestilte -, da vil det bli lettere å innta denne holdningen. Alt vi gjør mot andre, særlig mot de minste, gjør vi mot ham. Å be for Kirkens misjon betyr ikke å ønske at kirken skal få dominerende kraft i verden. Tvert imot vil vi be om at kirken stadig må være en trofast og klok tjener for dagens mennesker. Gud har gitt menneskene en frelsende skatt. Men den skatten ble levert til verden gjennom kirken. Kirken er en tjener som har plikt til å gi verden mysterier som sin skatt. Dagens mennesker har nesten nådd til topps i rikdom og visdom. Men på mange måter ser vi at våre medmennesker blir fattigere. Er det ikke kirkens skyld, de kristnes skyld, hvis våre medmennesker ikke har nok ressurser til et åndelig liv? På denne misjonsdag ber vi om at vi alle må bli levende vitnesbyrd for verden så Guds frelsende vilje ved vår ydmyke og tjenende levemåte blir synlig. Amen.
Riktig god helg.
p. Joseph

