Kjær venner, kommende søndag feirer vi den trettiende søndag i det alminnelige kirkeår. Jesus er kommet slik at vi nå kan leve i håp og glede. Han helbreder oss fra all slags sykdom og vanførhet. Men Gud kan imidlertid ikke gjøre noe for oss uten vårt samarbeid. Gud venter av oss at vi har den troen og tilliten som den blinde Bartimeus viser Jesus i dag. Ydmykt, bekjenner vi at så langt har vi ikke kjent og stolt nok på Guds makt og kjærlighet i vårt liv. La oss be Gud om hans helbredelse slik at han skal fornye vårt liv ifølge sin plan.

Kjær venner, det var en mørke natt, at en blind mann kom gående. Plutselig ble han påkjørt av en syklist, og han begynte å skrike høyt mot syklisten: Er du blind eller? Ser du ikke meg. Syklisten bad ham med engang om forlatelse, og minnet ham om å skulle ha med seg en oljelampe neste gang, slikt at alle kunne se ham lett på avstand. Få dager etter ble den blinde mannen påkjørt engang til av den samme syklisten, og da begynte den blinde mannen å skrike enda høyre enn før til den utenksomme syklisten. «Er du dum eller, se du ikke meg?! Jeg går jo med oljelampe!» Syklisten bad en gang til den blinde mannen om forlatelse, og på en sint måte sa han til den blinde mannen: «Kjære deg, selv om du går forsiktig nå med en oljelampe, hjelper det ikke hvis du glemmer å fylle olje på og tenne den.» …..Oljelampen er vår Gud, eller vår tro, men hvis det bare er en dødende Gud eller tro, blir vi sikkert påkjørt av oss selv eller alle de andre. I søndagens evangelium ser vi at Markus forteller oss om Jesu helbredelse av den blinde i Jeriko. I motsetning til Johannes har Markus ikke konsentrert seg om Jesu gjerning. Markus har lagt vekt på følelsen, holdningen og reaksjonen til den som blir helbredet. Den blinde blir presentert tydelig med navn og opprinnelse. Hans nåværende situasjon er at «han sitter ved veien». Å være blind er først og fremst å sitte på siden av   livet, ikke ha råd til å delta effektivt i samfunnslivet. Den blinde blir trukket bort fra den vanlige verden. Ved å miste synsevnen (sight, visjon) blir alt mer og mer komplisert for ham. Han blir alltid omgitt av et svart teppe. Og ingen, selv ikke hans nære slektninger kan rive ned det teppet for å nærme seg ham. Han føler at han blir fornektet. Han lever med det mindreverdighets kompleks at han er en ubrukelig del av familien og samfunnet. I den blinde Bartimeus kan vi se oss selv. Noen ganger i livet har vi opplevd den blindes situasjon. Vi er blinde når livet blir helt svart for oss. Intet håp. Ingen løsning. Ingen forandring. Vi har ikke evne til å se livets gode sider. Vi har virkelig mistet vårt åndelige syns kapasitet. Som søndagens blinde befinner vi oss på siden av livet. Alt blir fremmed for oss. Vår tenkemåte er ikke akseptabel lenger. Språket og våre daglige uttrykk er ikke nok for oss til å skape normale forhold til andre. Vi er utelukket fra menneskelig kontakt. «Da kastet han fra seg kappen og sprang opp og bort til Jesus». Ja, med denne holdningen må vi lære av Bartimeus at vi må ta en avgjørelse om å gi slipp på vår gamle tilværelse. At en fattig tigger kastet bort sin kappe viser oss hans absolutte engasjement og tillit. Bartimeus har forlatt sin gamle tilværelse og stått opp for å følge Jesus. Noen ganger har vi levd i et paradoks: Vi vil bli frigjort fra en blind tilværelse, men samtidig vil vi ikke forlate vår gamle status. Vi vil ikke la Gud fornye vårt liv. Vi skjønner ikke at de stadige forandringer som vi må ta imot i vårt liv bare har mening når vi tror at disse forandringer fører oss til den nye himmel og jord. Vi er på en reise. Vår nåværende vandring fører oss gjennom mørket, men lys venter på oss ved slutten av veien. Er det ikke dumt hvis vi bare vil bli værende i den samme stilling hvor vi er nå fordi vi er redde for å leve under Forsynets styrelse?

Kjære venner, Jesus er verdens lys. Han kan ingenting gjøre mot oss uten vårt samtykke. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?». Jesus spør oss alltid som han spør Bartimeus i dag, og han venter på vårt positive svar for å fullføre de beste ting for oss. Gud trenger ingenting fra oss bortsett fra vårt ja og vår sterke tro på hans makt og kjærlighet. Jesus kommer til hver av oss. Han kommer for å åpne en lysende vei for oss. Med hans lidelse, kors, og oppstandelse blir vårt siste og dypeste mørke, den håpløse døden, tilintetgjort. Amen.

Ha en riktig god helg!

p. Joseph