Kjære venner, Mot slutten av kirkeåret – får vi hvert år høre tekster som handler om tidenes slutt, om dommedagen, om når verden synes å falle sammen. Men det er ikke bare tale om verdens ende, egentlig handler disse tekstene mye mer om begynnelsen på en ny verden, om Jesu gjenkomst, om Guds rike som er nær. Vi hører igjen på kommende søndags evangelium om Jesu løfte til oss i kirken: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal bli stående». Jesus har gjort alt slik at sannhetens ord fra Faderen kan nå oss. Og vi på vår side, hvor nøye lytter vi til hans ord? Og hvor omhyggelig prøver vi å praktisere dem i vårt liv?
Kjære venner, det var et glad budskap. Det er viktig å understreke at Jesus ikke kom til verden for å true oss eller for å skremme oss, men for å frelse oss. Det er noe vi alltid må huske når vi tolker og forsøker å forstå bibelens ord. Hovedpersonen i Daniels bok er en ung jøde, som ble deportert, dvs. tatt med som fange eller slave til Babylonia, da Jerusalem var blitt erobret av kong Nebukadnesar. Markus skrev sitt evangeliet til de forfulgte kristne i Roma. I året 69 var templet i Jerusalem blitt plyndret og ødelagt. Og dette evangeliet må en se mot bakgrunnen av det brennende Roma som keiser Nero selv hadde påtent for å kunne gi skylden til de kristne. Røykskyene formørket sol, måne og stjerner. Markus taler om den store forandringen som skal komme, de trengselstider som vi nå opplever vil ta slutt og Guds rike er nær. Jesus selv har overvunnet kaoset, elendigheten og døden. Ikke slik å forstå at all nød er forbi. Ved årsskiftet blir vi nok igjen minnet om de forferdelige krig, alle de natur- og andre katastrofer som vi har opplevd i dette år. Men Jesus har seiret over synden og døden ved sitt solidaritets-offer som vi hørte i annen lesning fra Hebreerbrevet. Jesus varslet disiplene og oss om at trengselstider vil komme. Han oppfordret dem til å forbli på deres poster når slike ting skjer, hold ut, ikke være redde. Menneskesønnen kommer tilbake i all sin makt og herlighet. Solen vil muligens formørke, men Jesus selv som er verdens lys, skal opplyse dere. «Han skal komme igjen med herlighet for å dømme de levende og de døde», sier vi i vår trosbekjennelse. Og snart skal Menneskesønnen, som julebarnet, komme igjen i en stall i Betlehem. Han kom for å frelse verden fra undergang, for å samle alle utvalgte fra de fire verdenshjørner. Selve navnet Jesus betyr Gud frelser. Han er allerede synlig i menneskene som fortsetter hans arbeid her på jorden, som gir vann til de som tørster og mat til de som sulter, klær til de nakne og et tak over hodet til de hjemløse. Menneskesønnen er allerede synlig i all sin makt og herlighet i de mennesker som følger ham, ikke i de som preker kaos og fordømmelse, men i dem som tilgir. «Mine tanker er fredens tanker og ikke tanker til ødeleggelse», sier Herren (Jer. 29,11). Daniels bok som vi hørte et avsnitt fra i den første lesning, blir ofte misbrukt som en slags oppslag-bok med forutsigelser om verdens ende. I søndagens første lesning hørte vi om Mikael som sto frem for å forsvare og beskytte Guds folk. Erkeengelen Mikael. Navnet betyr «Hvem er som Gud». Han er Israels skytsengel eller nasjonalhelgen. Jødene så Mikael som en representant for Gud selv. Hans tilstedeværelse gav Israel trygghet. Han var ansatt av Gud som hjelper og forsvarer av de svake. En engel er en som kommer med et glad budskap fra Gud, og det budskap Mikael bringer oss er at Gud vil seire over det onde. På Mikaels forbønn ba vi: Driv Satan og alle andre onde ånder som har en fordervelig innflytelse på menneskenes sjeler, med din guddommelige kraft tilbake i helvete!.
Kjære venner, Vi bør være håpefulle i stedet for engstelige. Det er den eneste holdning en kristen bør ha. Gud skapte oss for frelse, ikke for fordømmelse. Hans kjærlighet og miskunn ligger i hjertet av evangeliet som Jesus forkynner. Vi bør derfor leve som om slutten kan komme når som helst, og samtidig gleder oss til den ytterste dag som en fange gleder seg til sin frigjøringsdag. Denne visjon fritar oss ikke fra plikten til å kjempe for fred, men den befrir oss fra den blasfemi som sier at en kjernefysisk katastrofe vil bli det siste ord i menneskehetens historie. Det er bare ett siste ord: Jesus. Dette ord må være nok for oss. Amen.
Riktig god helg!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 