Kjære venner, vi er nå i den andre uke av advent. Advent er faktisk en tid for å vente på Jesus skal komme tilbake. Søndagens evangelium skal fortelle oss om Johannes Døperens rop om å gjøre veien klar for Herren ved omvendelse. Vi er jo opptatt av helt andre problemer, og hans oppfordring til omvendelse er neppe noe som angår oss, derfor er hans rop kanskje mer eller mindre bare et rop i ørkenen og er langt, langt bort fra oss. La oss derfor ta litt tid og hensyn til hans rop ved å ransake oss selv oppriktig og ydmykt nok.
Kjære venner, Adventankommer en stor rop om omvendelse, fordi hvert år hører vi igjen Johannes Døperens stemme som roper høyt opp: «Vend om, for Guds rike er nær». Å vende seg om, betyr å gjenkjenne vår brutt, vår ødelagt og samtidig vår følgende nød av\for frelse og dermed vender tilbake til Gud. Mennesker i generelt er brutt, ødelagt, og bruddstykket. Menneskelig familiens enheten er fortsatt under beleiring. I virkeligheten, har det aldri vært fult gjenkjent, mye less virkeliggjort. Hver av oss i en enkelt vis er ødelagt og skadet av synd. Selv om vi har øyer, men kunne vi ikke se; ører, men kunne ikke høre; tunger, men kunne ikke snakker; og framfor alt, hjerter, men kunne ikke elsker. Dessuten, er det mange mennesker som lider av angst, smerte – ensomhetens angst, udyktighet for å komme i kontakt med de andre, og ikke minst uverdighetens følsom. Det skal bli ikke mye håp for oss hvis vi ikke er i stand til å gjenkjenne denne brudens status. Gud har ikke glemt eller forlot oss, men i hans kjærlighet, har han sent oss en frelser – Jesus Kristus, og dermed av hans egen person, Guds skadelig figur er fult gjenopprettet til dets original perfeksjon og uskyldighet. La oss fortsette med dette gode engasjement, la oss ikke oppgi håpet. Ingen av oss kan si at han eller hun ikke er ansvarlig for sine medmenneskers ve og vel. Det sentrale punkt i julemysteriet er det glade budskap om at Guds rike er nær. Men det er vi mennesker som må realisere det. Det er feil å mene at Guds rike er noe som hører fremtiden og det neste liv til. Guds rike, nei det skal være midt iblant oss. Derfor ser jeg søndagens evangelium som en oppfordring til omvendelse, en omvendelse fra egoisme til kjærlighet, tjeneste-villighet og barmhjertighet. Johannes med sin preken er et adventsevangelium, et budskap om den kommende Jesus.
Kjære venner, «Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette!». Hver og en av oss er kalt til å rydde veien for Jesus som vil komme inn i vårt liv. Vi må da rette opp stiene i våre liv for å muliggjøre Hans adkomst blant oss, inn i oss selv. Man må rydde veien for Herren, man må flytte alle hindringer: de som er plassert der på grunn av vår innsnevrede sikt, og på grunn av vår svakhet. Vi må være modige nok til å velge mellom vår personlige vei, som vi selv har lagt opp, og veien som Gud har valgt for oss. Vi må velge mellom vår egen vilje og Guds vilje, mellom våre livsplaner og de som Gud har tenkt for oss i sin allmektige kjærlighet. Når vi først har tatt den avgjørelsen, må vi jobbe hver dag for å tilpasse vår vilje til Hans vilje. Gjennom forkynnelse om bot og dåp vil han føre til Kristus. Han samtidig oppfordrer og å sjokkere. Og vi ser hvordan han utløser en folkebevegelse. Til og med hos fariseerne og de skriftlærde finner han tilhengere. Kirkelig advent er ikke bare en henvisning til Jesus fødsel, men også en henvisning til Hans komme på siste dag….Vi gleder oss til jul, men Johannes leder våre tanker hen mot alvor og bot. Vi står ovenfor et personlig valg for eller mot Kristus. Jesus fødsel alene gjør oss ikke til frelste. Det er ikke nok å ha Abraham til far. Omvendelsens frukt skal være virksom kjærlighet, skal være sosial rettferdighet. Også Jesus forkynner, som Johannes: Tiden er inne og Guds rike nær. Vend om og tro på evangeliet! Omvendelse og tro, det er ekte kristen liv. Det er grunnlaget for vårt møte med Jesus Kristus i julenatten.
Ha en riktig god helg.
p. Joseph.
Vår Frue Kirke 