Kjære venner, «Gled dere i Herren alltid. Ja, jeg sier det på ny: gled dere!». Paulus oppmuntrer oss slik når vi idag tenner det tredje lys i adventskransen. Herren kommer for å bringe oss den største glede som man kan vente her i verden. Den gleden er han selv som åpenbarer seg som livet og oppstandelsen. Men for å bli verdige til å ta imot den gleden, er spørsmålet stilt til døperen Johannes idag helt vesentlig for oss alle: «Hva skal vi da gjøre?».
Kjære venner, profeten Sefanja og Paulus oppmuntrer oss til glede! «Bryt ut i jubel, rop av fryd!» Gled deg og juble av hele ditt hjerte! skriver Sefanja til Israel, og Paulus skriver 700 år senere til Filipperne: Glede dere i Herren alltid! Derfor blir denne 3.søndag i advent derfor kalt søndag Gaudete etter det først ord av inngangsverset på latin: «Gled dere». Som grunnlag til vår glede angir både Paulus og Sefanja: Herrens nærhet: Glede dere fordi Herren er hos deg!…. i gode og onde dager! Han er blitt kjøtt og blod i menneskene, Han oppslo sin bolig blant oss. «La alle se deres vennlige sinnelag!» oppfordrer Paulus oss ganske logisk….. fordi et sånt vennlig sinnelag er tegn på Herrens nærvær i menneskene. Paulus kaller glede og vennlighet åndens frukter…. uttrykk for Guds Ånds som bor i oss…. som vi har tatt imot ved dåpen og konfirmasjonen. Kort før Jul kan det være godt å få en liten påminnelse om at vi er skapt i Guds bilde: Vi er ikoner av den skapende og vennlige Gud. Han har inkarnert seg i oss… han trenger oss for å bygge opp sitt rike. Han vil bli født på nytt i oss. Med hans Ånd som gjør alle ting nye, vil han inspirere oss og sette oss i bevegelse for å skape fred og rettferdighet. Lukas konkretiserer dette i sitt evangelium. Han forteller oss hvordan vi i praksis skal vise dette vennlige sinnelag. «Hva skal vi gjøre?» spurte folk Johannes Døperen….. Hva skal vi gjøre for at folk oppdager at de og vi er skapt i Guds bilde og at vi gleder oss i hans nærvær? Døperen svarer enkelt og greit: DEL! Del det du har med dem som ikke har. Johannes døperen ber ikke om mirakler, men om rettferdighet og solidaritet. Han er litt mere tilbakeholden i sin forkynnelse av det glade budskap enn både Sefanja og Paulus. Også han forkynner at Herren er nær, men han stiller samtidig visse betingelser. Hvis vi vil oppleve Herrens nærhet, må vi omvende oss og vår omvendelse må bære frukt….., vise seg i gjerninger…. i vårt forhold til vår neste. Det dreier seg ikke bare om ortodoksien, men om ortopraksis, ikke bare om den rette lære, men om den riktige praksis. Vi må leve vår tro på en troverdig måte. Johannes betoner ikke askesen (asceticism) eller en fastekurs som vi kristne er så flinke i, nei vår omvendelsesprosess må vise seg i vår bered-villighet til å dele med andre, å dele mat og klær og husvære med de mennesker som mangler slike livsnødvendige saker. Lukas er veldig opptatt av at kristne deler deres eiendom med hverandre, man kunne se på ham som grunnleggeren til de klostersamfunn som praktiserer en slags felleseie, det er han som bl.a. har skrevet den tekst i Apostlenes gjerninger om det ideelle første kristne fellesskap hvor de hadde alt til felles. Adventstiden er en tid der vi forbereder oss på framtiden, det er ikke bare at vi venter på Kristi komme til Jul, han er kommet for lenge siden. Nei, vi vender oss til Ham som er kommet og forbereder oss på at det virkelig blir lysere i vår tilværelse, og at det blir større rettferdighet over hele verden. Vi ser fram – fulle av håp – til Guds rikes komme. Til tross for stadige skuffelser, mye usikkerhet og ustabilitet, håper vi inderlig at verden blir et bedre sted for oss alle og for de kommende generasjoner. Vårt håp på et bedre liv, gjelder ikke bare den politiske situasjonen, men også våre egne forhold til medmenneskene, vi håper at konflikter må bli løst, at vi finner en vei ut av personlige problemer. Fremtiden må vi ikke se som en forlengelse av nåtiden, i så fall ville det ikke være stort å håpe på.
Kjære venner, vi trenger et nytt lys, en ny og fornyende kraft: Gud som ble menneske for mer enn 2000 år siden må bli født på nytt i oss mennesker, og vi må lage plass for ham. Vi må stramme oss opp og være villige å ta imot lyset. Budskapet er allerede der, nå må vi enda bringe oss selv, og vår neste nær budskapets ånd, slik at vi kan ta imot Ham som vil gi seg til oss, og som vil være veien og lyset i våre liv.
Ha en riktig god helg!
p. Joseph.
Vår Frue Kirke 