Kjære medkristne,
Askeonsdag…begynner vi fastetidens førti dager og bruker en veldig gammel skikk…vi tegner et askekors på panne som et tegn på at vi vil følge Kristus i den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. Vi følger ham ved å ta oss tid til bønn og stillhet, vi følger ham ved å gjøre bot og å gi avkall på noe for å dele med dem som lider nød. La oss be vår Herre om hjelp og miskunn.
Å strø aske over seg er et gammelt botsritual. Asken stammer fra palmegrenene vi brukte på Palmesøndag i fjor. Tegnet på jubel blir til et botstegn. Askekorset markerer begynnelsen på en tid hvor vi skal gjøre rett, vise rettferdighet. Det burde vi kristne gjøre hele året igjennom, men disse 6 uker (5 fasteuker og en hellige uke) vil vi besinne oss på nytt på kjernen i vårt kristne liv: Rettferdighet overfor alt og alle.
Almisser, det å gi gaver til de fattige, men det er et belastet ord og fremkaller et bilde av en tigger som står på fortauet med utstrakt hånd og får en krone fra en veletablert borger som går forbi. Egentlig betyr almisse en medlidenhetsgjerning, vise solidaritet med de fattige. Solidaritet betyr at det er likeverdighet mellom den som gir og den som mottar. Fasteaksjonen som Caritas organiserer hvert år, er en bra måte å gi almisser på. Det dreier seg da ikke bare om en innsamlingsaksjon, men om å vise solidaritet.
Kjære venner, Jeg gjør også oppmerksom på at askeonsdag og langfredag er faste- og abstinensdager. Som de nordiske biskopene har bestemt: Alle mellom 18 og 60 år er forpliktet av fastebudet disse dagene, mens alle mellom 14 og 60 år skal overholde abstinensbudet. De syke, og de som av andre årsaker ikke kan faste eller avstå i henhold til abstinensbudet, er selvsagt unntatt.
Ønsker dere alle en riktig Velsignet fastetid!
p. Joseph,
Sogneprest.
Vår Frue Kirke 