Fredagsbrev uke 43: Å oppsøke, og å frelse alle som har gått tapt

Fredagsbrev uke 43: Å oppsøke, og å frelse alle som har gått tapt

Denne søndagens evangelietekst er hentet fra Lukas’ 19. kapittel. Vi leser den velkjente historien om Sakkeus, den kortvokste sjefen for tolloppkreverne, i følge evangeliets egen beskrivelse, som klatret opp i et tre for å se Jesus.

Ord er viktige. Når dagens norske bibeltekst anvender ordet “toller”, er det litt misvisende. “Skatteoppkrever” er antagelig mer dekkende. Poenget er at Sakkeus har tjent seg rik på å innkreve skatt for de romerske okkupantene. Det blir ikke bedre av at, for å si det med dagens tekst, “også han (Sakkeus) er en Abrahams sønn”. Vi har altså å gjøre med en mann som løper okkupantenes ærend, og som har tjent seg rik på virksomheten. Og som er en kortvokst, foraktelig figur.

Så kommer Jesus og innfrir løftet: Han ber om husly hos denne foraktelige personen, og gjennom denne anerkjennelsen når han frem til Sakkeus’ sjel. Han oppsøker, og frelser en mann som har gått tapt. Løftet er: At Jesus oppsøker og frelser alle som har gått tapt. Så lenge de ber om å få møte Gud, så lenge de tror på Gud, så lenge de oppsøker Ham og Hans budskap med et åpent hjerte.

Sakkeus blir omvendt gjennom denne enkle historien. For ham selv blir dette en livsomvendende hendelse: Han vil tilbakebetale dem han har plyndret. Hva kan så vi lære av denne i seg selv bagatellmessige hendelsen? Jo, at Jesus ankommer i våre liv, og når han gjør det, er det viktig at vi mottar Ham, og Hans budskap, med et åpent hjerte.

Javel, sier noen. Det er jo ikke så vanskelig. Poenget er at det noen ganger kan være litt komplisert å gjøre det med et åpent hjerte, med et angrende sinn. Som Sakkeus. Det er nettopp tro, et åpent hjerte og et angrende sinn som danner forutsetningen for å kunne motta, og dele, helligdommen. Som når vi deler kommunionen og fellesskapet gjennom nattverden. Ikke av gammel vane. Da har det mindre verdi. Om Sakkeus hadde klatret opp i morbærtreet utelukkende for å sjekke hva som foregikk i landsbyen der han samlet inn skatter for romerne, så hadde han sett Jesus. Og Jesus hadde sett ham. Men heller intet mer.

Men Sakkeus klatret opp i treet fordi han søkte Jesus, søkte nåden som han trodde på, med et åpent hjerte. Og det var dette som gjorde at han både i konkret og i billedlig forstand, kunne åpne sitt hjem for Jesus. For frelsen. På samme måte som vi i Kommunionen åpner våre jordiske hylstre for den himmelske frelse.

Sakkeus, den foraktelige skatteoppkreveren i okkupantens tjeneste, har fortsatt en dyp og viktig lærdom med til oss i vår egen hverdag: At vi må