Nyttår. På det gamle årets siste dag, lørdag i denne uken, feiret vi messe i takksigelse for Guds nærvær – en elskende far som gjennom sin Sønn har trådt inn i tiden, inn i menneskenes tilværelse og historie.

Dagen etter, det nye årets første, er viet festen for Guds hellige mor, Maria. Vår himmelske mor viste oss hva lydighet, hengivenhet og tro kan utføre. Ved at hun i full tillit, uten reservasjoner, lot Gud lede henne. Fordi Maria hadde tro og uten å nøle ga sitt JA, ble Jesus virkelig unnfanget i hennes liv. Prisen var høy – bare det å påta seg å bære frem Guds Sønn medførte en betydelig risiko. Å føde et barn, tilsynelatende uten far, brøt et sosialt tabu som i verste fall kunne resultere i steining i Nasaret for 2000 år siden. Josef fulgte Guds befaling og tok henne til hustru, og dermed ble Guds Mor og Guds Sønn etablert inn i menneskenes sosiale system. Og overlevde. For senere å møte mer smerte, mer sorg – til og med den største sorg en mor kan oppleve. Å se sin sønn dø.

Til tross for dette: Hennes Magnificat løper likevel som en gyllen tråd gjennom Marias liv: «Min sjel lovpriser Herren, min ånd fryder seg i Gud min frelser» (Luk. 1, 46ff). Vi ber om Marias styrke, tro, ja, tillit, slik at også vi legger vår tid, våre liv, 2023 og alle år etter dette, i Guds hånd. I tillit.  

Vi står foran det 365 ukjente dager. Når vi ser på verden omkring oss, kan vi bli redde og utrygge: krig og vold, menneskelig elendighet og fortvilelse, pengene, ondskap, eller begge, synes å regjere, sykdom og ulykker rammer, naturen trues. Hva vil i dette året skje med oss og med våre kjære, med vår tilværelse og med vår klode? Vil vi overleve?

Kjære venner, søstre og brødre i Kristus: Frykt ikke! Gå med tro og tillit inn i dette nye og ukjente året som Gud kaller dere til, slik Abraham i sin tid, i tillit, brøt opp fra alt kjent, all trygghet, slekt og venner, bare på grunnlag av Gud ord, bega seg inn i ørkenen. Mot det lovede landet.
Slik Maria også risikerte alt, i tro og tillit, og fødte Sønnen, fornyeren av Guds pakt med menneskene.

Ta imot det nye året i tro og tillit. Med åpne hjerter, lyttende etter Guds stemme i alt som skal skje. Ta ansvar for at dette året blir et velsignet år, at vi som kristne og som Kirke utfører vårt oppdrag: I ord og handling å forkynne Livets evangelium. I tro. Hvis vi ser etter Gud i alle vi møter, så vil dette året kunne bli et Herrens år, et tidspunkt for møtet med Kristus.

Slik vil vi, når vi engang ser tilbake på 2023, dele Marias erfaring, slik denne kommer til uttrykk i hennes Lovsang i Lukas’ evangelium, første kapittel: For store ting har han gjort mot meg, han, den mektige, hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.

I sitt brev til Hebreerne skriver Paulus vakkert om Troen: Den er et pant på det vi håper, et bevis på det vi ikke ser. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser har opphav i det usynlige.
Tro er også tillit, til det vi håper på. Vi håper på lykken, gleden, kjærligheten og freden, vi håper på en ny himmel og en ny jord; på Guds beskyttelse, hans miskunn, hans frelse.

I dag står hver enkelt av oss i dag overfor 2023 og hilser: Vær velkommen Herrens år, du velsignede år – mitt år. For vi er velsignet av Guds kjærlighet. Vi tilbys frelsen ved det Ordet som ble kjød og lot seg føde av Jomfru Maria, vår himmelske mor, Kirkens mor. Fylt av tro og tillit vil vi derfor sammen gå inn i det Herrens år 2023, som alt fra evighet av ble velsignet for oss.
Dét tror vi! Ønsker dere alle et alt godt nyttår 2023.

                                                                                                                                                                         p. Joseph