Velkommen inn i Fastetiden! La det bli en tid i forsakelse og ettertanke – en tid hvor vi møter oss selv. En tid for å veie de to grunnleggende livsalternativer mot hverandre: Enten å være innelukket, selvsentrert, mens vi gjør alt vi kan for å fri oss fra alle typer ubehag. Eller åpen, mot den Gud Jesus tjente til sitt siste åndedrag, den Gud som alltid går ut over breddene for våre begrensede tanker, våre menneskelige kalkulasjoner. Forsakelsens Gud, men også den Gud som frigjør oss fra menneskehetens, og dermed dødens, begrensninger.
Velkommen til forsakelse, men også til frigjøring! Jesus selv forberedte seg på sin gjerning på jorden med 40 dagers og 40 netters forsakelse, slik det står i søndagens tekst, fra Matteus: «Til sist var han sulten», som det ganske nøkternt står i Bibelens tekst. Høyst sannsynlig! Sulten, kald og sikkert sårbar møter Jesus én som frister. I løpet av teksten fremgår det at fristeren er en djevel, før Jesus til sist adresserer ham med rett navn: Satan.
Det er så grunnleggende, dette: Satans mål er å få oss mennesker ut av Guds plan for hver enkelt av oss, og samtidig for oss alle samlet. Han har kun én metode: Fristelsen. Dypest sett handler metoden om å stimulere oss til å sette egne interesser, prioriteringer og oppfatninger foran Guds Ord og Guds Bud. Fristelsen kommer som en appell til hele spekteret av våre følelser: ønsket om å ha full kontroll over eget liv og egen tilværelse, evnen til å unngå ubehag, smerte, sorg, sult, savn.
Jesus møter sin frister i ørkenen, der Satan – som vanlig – bruker sin metode. Han viser hvordan Jesus evner å stille alle sine opplagte, fysiske og følelsesmessige behov, bare han setter egne interesser, prioriteringer og oppfatninger foran Guds Ord og Guds Bud.
«Konvertere» har gjennom tidene vært et ord med litt ulik valør. Men selve betydningen har alltid vært den samme – ordet stammer fra latin, og betyr, direkte oversatt, «vende om». «Omvend deg» er en invitasjon vi ofte skal høre i fasten. En invitasjon til å følge Jesus på en slik måte at hans evangelium er en praktisk veiledning for livet; et liv der vi slutter å tro at vi er de eneste som skaper vår eksistens. Det betyr å erkjenne at vi selv er skapt – skapninger, at vi er avhengige av Gud, av hans kjærlighet, og at bare ved å tape livet vårt i Ham kan vi virkelig vinne det.
Tidligere, da kristen etikk og kristne normer etablerte lover og regler i samfunnet for hva som kunne tillates, og hva som ikke var tillatt, kunne vi til en viss grad støtte oss på disse i vår adferd. Kristen livsførsel var ensbetydende med å følge samfunnets lover og regler – mente mange. I dag er det ikke like enkelt: selv de som er født inn i en kristen familie og får en religiøs utdanning må hver dag fornye sin beslutning om å være kristen, dvs. å gi Gud førsteplassen i møte med fristelsene som samfunnet, ja nettopp samfunnet, nå tilbyr. Fristelser som fortsatt innbyr til å sette egne interesser, prioriteringer og oppfatninger foran Guds Ord og Guds Bud.
Det er nødvendig å konkretisere disse fristelsene – slik de kan fremstå i dagens individualiserte og kommersialiserte samfunn: Det er slett ikke lett å være tro mot det kristne ekteskapet, å praktisere barmhjertighet i dagliglivet, å gi rom for bønn og indre stillhet; det er langt fra lett å offentlig motsette seg «rettigheter» mange krever, som abort ved uønsket graviditet, dødshjelp ved alvorlig sykdom og fosterutvelgelse for å redusere omfanget av arvelige sykdommer.
Fastetidens bud, «Vend om!» er en tydelig, vanskelig utfordring. Som vi skal møte i Fastetiden, i forberedelse til frelse.
Riktig god helg, og en nådefull fastetid!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 