Kjære venner, tekstene til dagens fest for den Hellige Treenighet forteller oss at Gud ikke er et ensomt vesen. Han lever i et fellesskap i kjærlighet mellom Faderen og Sønnen i den Hellige Ånd. La oss be Gud om hans nåde slik at vi også kan leve i fellesskap og elske hverandre.

Kjære venner, I første lesning hører vi Moses tale om Gud, og det er ingen tvil om hva han ønsker å fortelle oss: at vår Gud er den bestemmende personlige kraft som skal forme vårt liv. Gud er Herren, den som alltid skal være det avgjørende holdepunktet for oss og som erfaringsmessig leder oss gjennom hele vårt livsløp. Vi trenger å være oppmerksomme og lydhøre for den Gud som engang talte til oss ut fra den brennende tornebusk, for å fylle oss med sin herlighet!         Guds nærvær kan altså være så sterkt at vi slett ikke får tid og anledning til å spekulere om hvordan den hellige Treenighet er sammensatt. Den kommer til oss som en mektig enhet, og personene i den fungerer sammen for å gjøre vårt liv rikere og mer meningsfylt. Moses ber folket om å spørre etter de svunne dager, slik at de guds-erfaringene som er blitt gjort gjennom tidene kan overbevise om at Gud er det viktigste i livet. Vi har én kraftig erfaring som overskygger alt annet: Den kristne åpenbaring, slik den katolske tradisjon har bragt oss den i hele dens fylde og avgjørende betydning for oss. Det gamle testamente utgjør bakgrunnen og selve grunnlaget i åpenbaringshistorien, og vi hørte i lesningen at Gud gir oss fremtiden: håpet og vissheten om at vi ikke har noe å frykte så lenge vi holder Guds bud. Tvil om Guds plass i en uoversiktlig verden som endrer seg i et forrykende tempo – det er noe som preger vår tid, og vi går ikke gjennom livet uten å bli påvirket og forvirret av det. Men som kristne har vi ingen annen farbar vei enn å være standhaftige, og fulle av håp om at kontakten med Gud er det egentlige målet og innholdet i det vi foretar oss. Det er et mål og et innhold som er et ganske uutgrunnelig mysterium, Treenighetens mysterium. Dette mysteriet kan overbevise kristne gjennom sin kraftige virkning på dem, mer enn ved filosofiske funderinger, som likevel kan være nyttige og opplysende for det søkende menneske. I første lesning møtte vi tydelig Gud som Faderen. I annen lesning fra Romerbrevet er det for det meste Guds Ånd, den Hellige Ånd, det dreier seg om. Ånden holder ikke taler for oss, men det står at vi skal la oss føre av Guds Ånd, og da er vi Guds barn. Ånden handler i dypet av menneskenes hjerter, og da blir det nok Ånden som vi paradoksalt nok har mest med å gjøre i vårt forhold til Den hellige Treenighet. Intet skjer i verden, i Kirken, i liturgien, uten at Ånden virker inn på en nødvendig og avgjørende måte. Men disse Den hellige Ånds virkninger kan vi bare oppdage i troen. Det står at «Ånden selv forener seg med vår egen ånd for å bevitne at vi er Guds barn«. Det betyr med andre ord at vi blir omdannet, forvandlet, ved Åndens påvirkning. Kanskje oppdager vi det ikke selv, men vi har fått del i en stor arv – «er blitt Guds og Kristi medarvinger«. Det skjedde egentlig allerede i dåpen, som i brevet til Titus kalles «det bad som lar oss fødes på ny, og som ved den Hellige Ånds kraft fornyer vår natur«. I dagens evangelietekst møter vi endelig Guds Sønn som hovedperson, og dermed er hele Treenigheten kommet på plass. Jesus samler disiplene på et fjell i Galilea (der han hadde sin begynnelse, og nå tar avskjed). Fjellet er stedet der åpenbaringer skjer, slik det skjedde for Moses i Det gamle testamente og for Peter, Jakob og Johannes i Det nye, da Kristus viste seg for dem i sin lysende herlighet. Disiplene kneler nå for ham, tilber ham, og får seg tildelt den store oppgaven å dra ut og gjøre alle folkeslag til disipler, ved å døpe dem i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og ved å lære dem å overholde alt som Kristus har åpenbart for sine følgesvenner. Selv er han med dem alle dager, frem til verdens ende. Her har vi fått formulert de tre grunnleggende trekk i vårt kristne liv: Ved dåpen innlemmes vi i Kristus, med alt det innebærer for vår ferd gjennom livet.

Kjære venner, vi plikter å lytte til den lære apostlenes etterfølgere bringer oss, og prøve å gjøre den til rettesnor for livsførselen. Og vi skal være klar over at Jesus Kristus går med oss, og samtidig representerer den vei vi skal følge.  I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn ønsker jeg dere alle en riktig god helg!

p. Joseph.