Forfatter: P. Joseph Luong

Kommende søndag skal vi i Vår Frue Kirke – sammen med en hel verden, feire det som på norsk kalles Kristi Legemsfest – eller Festen for Kristi Legeme – Corpus Christi – og Blod.

Forvandlingen og Kommunionen – i katolsk liturgi kalt Eukaristien – er det dypeste mysterium vi opplever her i verden. Vi har alle opplevd forsøk på å “ufarliggjøre” dette mysteriet, ved å møte påstander om at Nattverden, eller Kommunionen, må ses på som en symbolsk minneshandling.

Men dette er mye, mye mer enn en minneshandling. Jesus sier det selv, helt tydelig, i Johannesevangeliet, sjette kapittel, versene 56 og 57:

Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Slik den levende far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 

Vi lærer at Kristus, ved å bli menneske, medvirker til at det uendelige inntrer i det endelige, det guddommelige i det menneskelige. Det er dette som skjer under hver eneste messe, under forvandlingen og den påfølgende delingen av brød og vin, legeme og blod, i en handling som først og fremst understreker fellesskap – communion. Eukaristien er føde for vår tro, på samme måte som mat gir næring til vårt legeme.

Kristus – Sønnen – gir av seg selv, og lar oss alle få del i hans frelse. Dette er kjernen i helgens fest, Kristi Legemsfest: Vi feirer troens fellesskap og budskapet om frelse, gjennom at vi får ta del i Kristi legeme og blod, og dermed bli en del av ham.

Denne helgen gleder vi oss til å ønske åtte nye, unge mennesker velkommen inn i Troens fellesskap. Åtte barn i vår menighet deler kommunionen for første gang i sine unge liv. Måtte det bli 8 lange og gode liv, i Kirkens og Troens fellesskap.

Kommende mandag drar jeg på min årlige pilegrimsferd. I år til Lourdes. Sammen med drøyt 50 norrsk-vietnamesiske brødre og søstre i Troen, er dette en årlig retrett som både lar oss oppleve hellige steder, og et Troens sosiale og religiøse fellesskap. En drøy uke senere er jeg tilbake i Prosgrunn, og skal legge nye planer for nye pilegrimsreiser. Kanskje kan vi få til en tur for trosbødre og -søsken her i Porsgrunn?

Søndag 26. juni vikarierer p. Oddvar Moi her i sognekirken. Jeg er tilbake fra Lourdes i annen halvdel av uke 26, også med nytt fredagsbrev etter én ukes opphold.

Måtte vi alle, i mellomtiden, finne glede i St. Hans, og årets lyseste og lengste dager!

Hilsen p. Joseph

I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Ni korte ord, og Korsets tegn. Den korteste trosbekjennelsen, den enkleste bønnen, og samtidig det største og viktigste: Vissheten om én Gud i tre åpenbaringer:

Faren, skaperen – alle tings opphav – og Sønnen – alle mennesker skaperen er opphav til – og Den Hellige Ånd. Sistnevnte ofte fremstilt som noe lysende – for ikke å si opplysende: Vår vei til sannhet, vår vei inn i Guds altomfattende fellesskap. Uttrykt gjennom Kirken, basert på et hellig løfte fra Sønnen, fra Kristus.

Vår Gud er ikke, som de fleste andre guder, et enestående, mektig vesen langt, langt borte. Gjennom vår erkjennelse av Gud som en treenighet, innser vi at Gud åpenbarer seg i oss alle, som medlemmer av hans kirke, samtidig som Gud omslutter oss alle. Til alle tider, i alle liv, i alle tilværelsens rom.

Vi er alle Skaperens skapninger, og vi er deler av det kjærlighetens og sannhetens fellesskap som Faderen, I Sønnens skikkelse, har lovet oss, gitt oss: Den hellige Ånds fellesskap.

Dette er ikke en enhet som utvisker individet. Det er en enhet som inkluderer individet. På samme måte som når to mennesker elsker hverandre, respekterer hverandre og hjelper hverandre gjennom hele liv. De forblir to ulike mennesker, men likevel ett – i kjærlighet og hengivenhet.

Jeg ber om at vi mennesker må se denne sannheten, erkjenne at vi alle er en del av Guds fellesskap. I kjærlighet. Og at vi samtidig er subjekter, enkeltmennesker som må velge, og leve våre valg. Som selv velger å åpne seg for Guds kjærlighet.

En kjærlighet som er i oss. Skapt som vi er, i Skaperens bilde. Paulus sier: Guds kjærlighet er blitt utgydt i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som vi har mottatt.

Hvis vi lar Den Hellige Ånd virke i oss, hvis vi åpner opp for det vi alle har fått utdelt, og deler, vil vi finne Gud allerede her. Nå. I dette liv. Og til sist – i det evige livs kjærlighet ved Ham, med Ham og i Ham.

Hilsen P. Joseph

Fredagsbrev, uke 22:

I vår kaotiske, problematiske tid finnes det en uttalt skepsis mot mennesker som påberoper seg å forvalte Den Asbsolutte Sannhet.

Sannheten – det er noe som oppleves og erkjennes individuelt, sier man. En sannhet uten konsekvenser eller forpliktelser for andre. “Din sannhet kan være like god som min” …. ja, dette synes å være refrenget.

Det sies å være toleranse, men det er en holdningsløs toleranse, helt uforpliktende, og dermed meningsløs. Sann toleranse koster, det er noe man tilkjemper seg, noe som krever interesse for den neste, respekt, vennlighet, men også mot til å motsi. Også det, i vennlighet.

Sannheten er noe vi må arbeide for, det koster å være – i sannhet. Gjennom sin nåde virker Den Hellige Ånd i oss: Den opplyser oss, slik disiplene ble opplyst femti dager etter Herrens oppstandelse, på dagen vi feirer som Pinse. Gjennom Den Hellige Ånd får vi evne, kraft og mot til å erkjenne sannheten, og til å bli i sannheten.

Selv om vår kirke gjennom sin lange historie, og også i de senere år kan se ut som om den er forlatt av de gode krefter, så har Den Hellige Ånd virket, og virker fortsatt i henne.  Og sikrer Kirken fortsatt nærvær og styrke, noe Kirkens mange helgener til alle tider og i alle kulturer bærer vitne om.

Den Hellige Ånd og Kirkens tradisjon på sitt beste lærer oss at Sannheten ikke er noe som bare skal tolereres. Sannnheten er i seg selv toleranse: evnen og viljen til å møte medmennesker med interesse, vennlighet og respekt.

Det er Kristus Jesus vi ser, det er Ham vi tror på og oppsøker. Han er derfor den eneste Veien til Sannheten gjennom Livet. Og den første Pinsedag, Kirkens fødselsdag, ble han ett med sin Kirke.

Det er derfor vi deler Fermingens sakrament – Konfirmasjonen – i Pinsen. Vi ber om Guds Ånd for våre ungdommer. Gjennom tegnene håndspåleggelse og salving mottar de styrke til å vitne om Guds kjærlighet og allmakt i ord og gjerning. Fullt og helt ansvarlige medlemmer av vår Kirke.

Velkommen skal dere være, årets 09 konfirmanter i Vår Frue Kirke.

I Sannhetens navn!

Hilsen fra p. Joseph

Denne fredagen – 27. mai – er her i Norge en såkalt “inneklemt” fredag. Takket være at Kristi Himmelfartsdag er fridag her i landet, kan vi gjøre weekenden oval, ved også å ta fri fredagen, noe mange ser ut til å benytte seg av.

En reportasje i Dagsrevyen Kristi Himmerlfartsdag viser at mange ikke lenger husker hvorfor vi feirer dagen – enn si hvorfor vi har fri. Internasjonalt er ikke denne torsdagen noen fridag, men det er – fortsatt – en dag hvor vi minnes at Den gjenoppstandne Kristus tas inn i sin Fars himmel.

Disiplene var på nytt alene, etter at Kristus på nytt så ut til å  ha forlatt dem. De samlet seg i bønn og meditasjon. Ti dager senere – i Pinsen – ble de fylt av Den hellige ånd og befalingen om å “gjøre alle folkeslag til mine”.

Denne stille perioden mellom himmelfart og Pinsens åpenbaring bør være en tid for både refleksjon og meditasjon. La oss samles i bønn for at Den Hellige Ånd kan virke i oss alle, som et motsats til krig, hat, mistro og miljø-ødeleggelser – som setter slikt et ondt preg på vår samtid.

La oss gå inn i denne helgen – den stille helgen mellom Himmelfart og Pinse – i bønn og håp om at Den Hellige Ånd fortsatt vil belyse – og opplyse – i blant oss.

God helg!

P. Joseph

Sogneprest.

skal være på kommende lørdag, kl.12.00.