I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.
Ni korte ord, og Korsets tegn. Den korteste trosbekjennelsen, den enkleste bønnen, og samtidig det største og viktigste: Vissheten om én Gud i tre åpenbaringer:
Faren, skaperen – alle tings opphav – og Sønnen – alle mennesker skaperen er opphav til – og Den Hellige Ånd. Sistnevnte ofte fremstilt som noe lysende – for ikke å si opplysende: Vår vei til sannhet, vår vei inn i Guds altomfattende fellesskap. Uttrykt gjennom Kirken, basert på et hellig løfte fra Sønnen, fra Kristus.
Vår Gud er ikke, som de fleste andre guder, et enestående, mektig vesen langt, langt borte. Gjennom vår erkjennelse av Gud som en treenighet, innser vi at Gud åpenbarer seg i oss alle, som medlemmer av hans kirke, samtidig som Gud omslutter oss alle. Til alle tider, i alle liv, i alle tilværelsens rom.
Vi er alle Skaperens skapninger, og vi er deler av det kjærlighetens og sannhetens fellesskap som Faderen, I Sønnens skikkelse, har lovet oss, gitt oss: Den hellige Ånds fellesskap.
Dette er ikke en enhet som utvisker individet. Det er en enhet som inkluderer individet. På samme måte som når to mennesker elsker hverandre, respekterer hverandre og hjelper hverandre gjennom hele liv. De forblir to ulike mennesker, men likevel ett – i kjærlighet og hengivenhet.
Jeg ber om at vi mennesker må se denne sannheten, erkjenne at vi alle er en del av Guds fellesskap. I kjærlighet. Og at vi samtidig er subjekter, enkeltmennesker som må velge, og leve våre valg. Som selv velger å åpne seg for Guds kjærlighet.
En kjærlighet som er i oss. Skapt som vi er, i Skaperens bilde. Paulus sier: Guds kjærlighet er blitt utgydt i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som vi har mottatt.
Hvis vi lar Den Hellige Ånd virke i oss, hvis vi åpner opp for det vi alle har fått utdelt, og deler, vil vi finne Gud allerede her. Nå. I dette liv. Og til sist – i det evige livs kjærlighet ved Ham, med Ham og i Ham.
Hilsen P. Joseph
Vår Frue Kirke 