Vi nærmer oss slutten på kirkeåret. Det betyr at vi er inne i en periode der også bibeltekstene preges av tidenes avslutning; det være seg for oss som enkeltmennesker, eller for Guds skaperverk – dommedag.
Men, ved ettertanke: Tekstene handler ikke bare om avslutning, men vel så meget om Jesu gjenkomst og om begynnelsen på en ny verden. Gjenfødelsen.
Dagens evangelietekst, fra Lukas’ 21. kapittel, er bemerkelsesverdig fordi den griper så konkret inn i tid og rom. Teksten starter med at noen i Jesu følge snakker om templet i Jerusalem – hvor fint det er i ferd med å bli.
Det tempelet man snakker om, er det tredje i Jerusalems historie. Et følelsesmessig og teologisk sentrum i jødisk tanke-og trosliv. De tre templene ble reist over et tidsrom på nesten tusen år. Alle var bygget på den naturlige høyden som i dag er kjent som Tempelhøyden. Høyden regnes som et hellig sted i både jødedommen, kristendommen og islam. I jødisk tradisjon regnes denne høyden som Moriaberget, der Abraham skulle ofre sin sønn Isak.
Ifølge bibeltekstene ble det første tempelet bygget under kong Salomo på 900-tallet før Kristi fødsel. Dette tempelet ble lagt i grus av den babylonske kongen Nebukadnesar 2 i år 586. Det andre tempelet ble bygget på samme sted som det første, etter at mange jøder hadde vendt tilbake fra eksilet i Babylon.
Den tredje bygningen ble reist under kong Herodes, – ifølge tradisjonen på det andre tempelets fundamenter. Herodes ønsket et større og langt mer praktfullt tempel som kunne imponere omverdenen. Byggingen ble påbegynt allerede cirka år 20 før Kristi fødsel og fortsatte langt inn i det neste århundret. I år 70 ble Herodes’ tempel brent av romerne. Det ble aldri gjenreist.
Det er dette Jesus profeterer rundt 40 år tidligere: Alt dette dere ser – det kommer en tid da det skal bli jevnet med jorden, så det ikke blir sten tilbake på sten!”
Tenk hvilken katastrofe det er Jesus profeterer. Selve sentrum i jødisk liv, både verdslig og religiøst, skal jevnes med jorden. Det finnes ikke en mer konkret, levende og tankevekkende billedbruk. Selve det fysiske fundamentet for alt du har kjært, alt du bygger ditt liv opp omkring, skal ødelegges.
Og det gjelder ikke bare jødene og Jerusalem. I siste omgang gjelder det oss alle, alt liv, og alle steder. Da kommer Jesus tilbake, for å dømme oss alle – levende og døde.Vi vet ikke når, og det er bra. Det gjør at vi slipper å leve i en konstant bevissthet om egen og altets utslettelse. Det gir oss muligheten til å glede oss over, og å være helt og fullt en del av, og i, verden og tiden.
Vi må hengi oss til Guds skaperverk på samme måte som vi hengir oss til Skaperen. I tillit. Vi må våge å la Gud lede våre liv, våge å ta i mot Hans nåde og frelse. Fordi den strekker seg ut over rammene for vår begrensede tilværelse. Han som har gitt oss dette begrensede jordelivet tilbyr oss et evig liv, ut over alle grenser, i pakt med Ham og Hans vilje.
Dersom vi våger å si ja. Dersom vi våger å innse vår egen, og alle tings begrensning, og å søke det sanne liv. Det kan koste oss dyrt, mye lidelse, fornedring og savn. Men holder vi ut, finner vi nytt liv i ruinene av vår jordiske tilværelse. Så lenge denne har sitt fundament i troen på, og viljen til å motta, Guds nåde.
God helg!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 