Denne søndagen feirer vi Kristi Kongefest. Opprinnelig ble festen feiret siste søndagen i oktober, men i revidert liturgisk kalender ble festen flyttet til siste søndag i ordinær tid, umiddelbart før advent. Festen markerer Kristi herredømme over alle i våre liv, og utgjør som sådan en passende avslutning på det liturgiske året.

Søndagens bibeltekst kan imidlertid gjøre oss forbauset: På dagen for å hedre Jesus som universets konge, presenterer evangelisten Lukas oss for en merkelig utgave av denne kongen. En hersker uten trone, brutalt torturert, korsfestet og gjort narr av. En tyv som ble korsfestet samtidig med ham deltok i bespottelsen. Men det fantes også en annen tyv der, den tredje av de tre som ble korsfestet Langfredag: Til sin spottende kollega hadde han følgende ord: «Frykter du ikke engang Gud, du som lider samme straffen! Og vi lider med rette, vi får bare igjen for det vi har gjort, men han har ikke gjort noe galt.»

Og så henvender denne tyven seg direkte til Jesus, med ordene: «Husk på meg når du kommer med ditt rike». Og Jesus svarer: «Sannelig, ennå i dag skal du være med meg i Paradis!»

Her finner vi kjernen i verket til denne kongen, som er så annerledes: Han ble ikke konge for å regjere, men for å tjene mennesker. Jesus døde på korset av kjærlighet til menneskeheten. Han tok på seg alle nasjoners synder. En jordisk konge kan opprette et rike eller vinne en strålende kamp. Men både riket og kampen er forgjengelige, underlagt dødens begrensninger. Kong Jesus har kunngjort det evige riket og har beseiret djevelen, beseiret døden.

Kristi Kongefest minner oss om det vi kalles, det vi er: Kristus betyr den salvede og vi kristne har del i dette fordi også vi er salvet, i dåpen og i konfirmasjonen. Vi er kalt til å bygge opp Guds rike der tilgivelse, barmhjertighet og godhet er byggesteinene. Kristi kongedømme består først og fremst i at Kristus, vår evige Konge,  vinner bolig i menneskehjertene.

Kristi Kongefest er en bønn om styrke til å kunne leve ut det kall vi ble salvet til! Nemlig å være tjenere eller formidlere av hans kjærlighet til andre. Hva er så Kristi «styrke»? Det er den guddommelige kraften til å gi evig liv, å befri fra det onde, å beseire dødens herredømme. Det er kjærlighetens kraft som kan trekke godt fra det onde, som kan smelte et forherdet hjerte, bringe fred midt i den hardeste konflikten og tenne håp i det dypeste mørke.

Dette nådens rike påtvinges oss aldri og respekterer alltid vår frihet. Ethvert menneske må derfor selv velge. Å velge Kristus garanterer dessuten ikke suksess i henhold til verdens kriterier, men sikrer freden og gleden som han alene kan gi oss. Dette demonstreres, til alle tider, av erfaringen til mange menn og kvinner som i Kristi navn, i sannhetens og rettferdighetens navn, var i stand til å motsette seg jordiske makters lokkemidler i ulike forkledninger, til det punktet at de naglet sin troskap til martyrdøden.

Jesu rike er fredens og kjærlighetens rike. For å være verdige deler av dette riket, må alle troende være Kjærlighetens vitner. Det gjelder også her, i vår egen menighet. Her, hvor vi representerer så mange ulike folkeslag og nasjoner bør Kristi kongefest minne oss om at vi er ett i Kristus, og at Han samler oss til ett folk, til én menighet.

God helg!

                                                                                                          P. Joseph