Dette er Julens mysterium: Gud, den som hele universet ikke kan romme, blir et lite foster og velger en vanlig jomfrus livmor som bolig. Vi lever nå i de siste dager før den største begivenhet i historien: Guds Sønn blir født inn i verden.
Vi står ved inngangen til Julens mysterium. Og på den fjerde søndag i advent møter vi skikkelsen som står Jesus nærmest: Maria. Hvem er kvinnen som spiller en avgjørende rolle i Guds frelsesverk? Som føder hans sønn inn i menneskeheten, som forløser og frelser?
I dagens første lesning, har profeten Jesaja klart og tydelig forutsagt at inkarnasjonsmysteriet er et tegn som Gud gir: «Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn.» Denne kvinnen har en klar identitet: Hun er mor og samtidig jomfru. Ordet «jomfru» har en dobbeltbetydning i språket Jesaja brukte: Det betyr samtidig «urørt» i biologisk forstand, og «ung kvinne» i antall leveår. Moren, en ung urørt kvinne, skal altså unnfange og føde en sønn.
Dagens evangelietekst viser at det Jesaja profeterte 700 år tidligere ble en realitet. Maria heter den utvalgte. Det var ikke hennes ønske å bli mor. Marias grunnleggende ønske var å følge Guds plan. Og Gud har valgt henne, – jomfruen uten mann – til å oppfylle løftet til menneskene. Dette er tegnet fra Gud, som Jesaja omtaler: «Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn.» Guds svar til mennesket som alltid setter ham på prøve.
En urørt ung kvinne føder en sønn. En umulighet, sier noen. Men Maria har forstått det engelen forsikret: «Ingenting er umulig for Gud». Vissheten om dette, og tilliten Maria har til Gud, setter henne i stand til å overgi seg til Guds plan. Uten forbehold. Her finner vi hennes hellige handling. Det er her vi finner hennes eksempel for oss alle.
Maria er blitt tildelt den største rollen i menneskehetens historie. Ikke fordi hun har gjort store ting, men fordi hun har gitt Gud adgang til sitt liv uten forbehold. Den samme ydmykhet møter vi hos Josef: Mannen som lytter til Guds engel i en drøm, og som uten forbehold følger hans befaling: Han tar Maria til hustru, og sikrer dermed både henne og sønnen en sosial trygghet og aksept som datiden aldri ga enslige mødre. Tross store utfordringer velger de begge altså å overgi seg til Guds plan. I ydmykhet, forbeholdsløst, som et eksempel for oss alle, til alle tider.
Ordet «ydmyk» har fått en litt snever betydning på norsk. Det innebærer ikke bare å bøye hodet. Det innebærer også at man er oppriktig. At man er virkelig. Maria erkjenner sin virkelighet: at de store ting som nå foregår nå er Guds verk; menneskets krefter har intet å gjøre med dette.
Maria har akseptert det mange vil hevde er en ganske kort og litt tvilsom forklaring fra Guds engel. Hun oppfattes derfor som en svak kvinne som underkaster seg en stor makt. Det er feil. Maria innser forklaringens egentlige innhold: At Guds frelsesverk ikke kan nås alene gjennom menneskenes fornuft og følelser. Gud må selv gripe inn i historien, inn i tiden, frelse og forløse. «Fylt av Nåde» får Maria mot til å være Guds Mor.
Maria er en sterk kvinne. Modig. Hun aksepterer alle konsekvensene av livet som Frelserens Mor. Fra Herodes’ forfølgelse av Jesusbarnet inntil den triste fredagen på Golgata fullfører hun trofast sitt oppdrag ved siden av verdens Frelser, slik at Guds verk kan bli fullført.
Maria er et forbilde for alle troende. Gjennom sitt eksempel lærer hun oss Betydningen – av forberedelse, – av å vente på Frelseren, – av å bringe Ham inn i verden, – av å gjemme Hans ord og handlinger i sitt hjerte. Betydningen av å bli et redskap for Gud. I Guds plan.
God helg.
P. Joseph
Vår Frue Kirke 