«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden for mennesker av god vilje». Dette er konklusjonen i helgens tekst – selveste Juleevangeliet. Jesus – Sønnen – er sendt inn i tiden. Ikke som en konge, men i all enkelhet. Sendt inn i tiden, inn i menneskelivet for å fornye og fullføre Guds avtale med menneskene: Å vise dem veien til Frelsen, og å gi dem Frelsen. I sannhet: Ære være Gud!
Og samtidig: Et ønske om fred i jordelivet for mennesker av god vilje. Mennesker som vil godt, som vil være en del av Guds plan for oss alle: En plan om å gjenopprette den guddommelige balanse og harmoni fra Edens hage før syndefallet. En plan for guddommelig fred. Det er dette himmelens engler forkynner i denne helligste av alle netter.
Mer enn noen gang trenger vår verden den glede som skapes gjennom balanse og harmoni, gjennom fred. Mangelen manifesterer seg i ubehagelig grad for tiden: Gjennom krigen mot Ukrainas folk, gjennom overgrep og forbrytelser mot enkeltmennesker og folkegrupper i mange andre land, gjennom utryddelse av natur og dyreliv, gjennom ødeleggelse av klimaet. Vi trenger kunnskapen Gud gir oss gjennom å sende sin sønn inn i tiden, inn i menneskeheten. Vi trenger den opplyste tro som kan strømme fra mennesker av god vilje – en vilje til å få slutt på kriger, overegrep og ødeleggelser. Vi trenger God Vilje, slik at den guddommelige fred kan gjeninnføres. Balansens, og harmoniens fred. Gud Emmanuel – Gud er iblant oss!
Julens budskap er dypest sett en oppfordring til oss alle – til å vise god vilje. I julenatten kan vi samle oss for å vise vår kjærlighet til og takknemlighet for Jesusbarnet, Fredsfyrsten som kommer for å dele med oss alle våre livskår og gi oss den fred – den gode vilje – vi trenger. Midt i den verdslige uro. I fellesskap ber vi om at nattens mysterium, Jesu fødsel inn i tiden, fornyer alle våre krefter, og gjør oss i stand til å fullføre våre oppdrag som fredsbud til verden.
Her er vi ved kjernen: Det er inkarnasjonen, legemliggjøringen, som er julenattens mysterium. En utfordring for vår fornuft, javel, men likevel en erkjent sannhet for troende til alle tider, i alle land, gjennom to tusen julenetter. Å nærme seg julens krybbe er å erkjenne, ikke bare intellektuelt, men også følelsesmessig, at i denne lille skikkelsen blir den guddommelige natur og den menneskelige natur forenet – forbundet i én og samme person. Jesusbarnets ankomst gjenoppretter forbindelsen mellom jord og himmel. Guds sønn ble menneske, uten at mennesket blir Gud. Vi er, og vil alltid være, Guds barn.
“Ære være Gud i det høyeste …” Julenattens lys har kraft nok til å forsikre oss om at denne vår verden har en enestående plass i Guds hjerte. Derfor må det, fra denne natten av, stige en endeløs takknemlighet opp fra jorden. Kirken påtar seg denne kjære oppgaven. I hver eneste hellige messe roper Kirken ut: «I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, Hellige Fader, allmektige, evige Gud.».
Uten denne nattens guddommelige besøk ville jorden fremdeles være en isolert og lukket øy hvor mennesket levde i mørke og ondskap. Vi takker Jesusbarnet som har valgt jorden som sin bolig og gjort den til en mellomstasjon for oss til evigheten. Guds rike, fredsriket, tilhører dem som holder fred i hjertet, som opprettholder den uskyldsrene balanse vi trenger for å leve i fred med oss selv og med hverandre.
Maria var den første som så dette. I hennes morshjerte finner vi den fulle forståelse av julens mysterium. Måtte hun hjelpe oss til å få del i mysteriet. Slik at forståelsen kan virke i vår verden, i våre hjerter. Her og nå.
Maayong Pasko – Feliz Navidad – Fröhliche Weihnachten – Wesołych Świąt – Joyeux noël – Chúc Mừng Giáng Sinh – Merry Christmas – og God Jul.
p. Joseph.
Vår Frue Kirke 