«Dersom dere virkelig holder av meg, da holder dere også mine bud», sier Jesus i søndagens evangelietekst. Jesus sikter først og fremst til kjærlighetsbudet: Dere skal elske hverandre, slik jeg har elsket dere. Kjærligheten skal ikke bare være ord; den må realiseres gjennom gjerninger.
I dette tekstavsnittet nevnes ikke bare Jesu kjærlighet til sine disipler – dét er ellers ganske vanlig. Nå refererer han også til disiplenes kjærlighet til Jesus. Det er denne kjærligheten som frigjør: «…den som holder av meg, han skal min Far ha kjær. Og også jeg vil ha ham kjær og gi meg til kjenne for ham.»
Vi ble skapt til å elske og bli elsket, til å leve i relasjoner. Til hverandre, til å bo, bli til og forbli i hverandre, slik Faderen er i Jesus og Jesus er i Faderen; det motsatte av å være alene – foreldreløs. Guds kjærlighet handler om å leve i ett med Guds skaperverk og den kjærlighet som finner sitt uttrykk i skaperverket: I oss selv, i medmennesker, i alt som lever omkring oss. Det er slik Jesus gir seg til kjenne. Fordi vi elsker ham og det skaperverk som hele tiden bærer bud om Hans kjærlighet.
Husk dette: Å komme til tro er analogt med å bli forelsket. Man kan ikke forelske seg abstrakt. Kjærlighet kommer gjennom et møte med en annen person. Det samme gjelder troen. Hvis tro er et forhold til den levende Kristus og den levende Gud som sendte ham, kan troen bare komme gjennom et møte med dem. Og Ånden er den som gjør dette nærværet kjent.
Johannesevangeliet kaller Ånden paraklētos eller (paraklet) talsmann, en som er kalt til ens side som en kilde til hjelp. En overfladisk lesning av Johannes kan gi inntrykk av at Ånden er advokaten som taler vår sak for Guds domstol, i håp om barmhjertighet. Glem det! Tenk motsatt! Gud har allerede gitt kjærlighetens gave, nåden, barmhjertigheten, uavkortet gjennom Jesu død og oppstandelse. Ånden er talsmannen som formidler denne sannheten nå, i denne tiden, i 2023, etter påske. En sannhet som muliggjør – realiserer – tro. Åndens sannhet i møte med oss. Forelskelsen kan oppstå!
Jesus og Ånden representer to sider av det samme: De er begge sendt til verden, de kommer fra Faderen. Jesus forkynner det han har mottatt fra sin Far, og Ånden viser oss hva som mottas fra Jesus. Begge underviser, vitner om sannheten og avslører verdens synd. Dermed er det ikke sagt at Ånden er en annen Jesus. Ånden fortsetter Jesu arbeid uten å ta hans plass. Som Ordet som ble kjød, åpenbarer Jesus Gud gjennom det livet han lever og den døden han dør. Men Ånden blir ikke inkarnert og blir ikke korsfestet for verdens synd. Ånden formidler. En talsmann.
Jesus sier også at verden ikke kan ta imot sannhetens Ånd fordi den verken ser eller gjenkjenner den. Han skildrer «verden» som det området der mennesker er fremmedgjort fra Gud. «Verden» består av dem som er fiendtlig innstilt til Jesus og hans etterfølgere. En verden som nekter å anerkjenne. Nekter å ta imot. Dette innebærer ikke at en ikke-troende er fortapt. Men det forutsetter en interesse for å møte, en vilje til kjærlighet. Ånden er nøkkelen, døren åpnes, «verden» endres: Fordi den ikke lenger er fremmedgjort fra Gud.
Jeg vil ikke etterlate dere foreldreløse. Dette er løftet. Vi har ikke blitt forlatt. Ikke overlat dere selv eller andre til «verdens» barnevern. Ta opp utfordringen fra Ånden, talsmannen: Elsk med alt du er, alt du har. Slik Vår Far og Hans Sønn elsker oss. Med alt de er. Med alt de har skapt.
God helg!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 