Denne ukens evangelietekst – fra Lukas’ 16. kapittel – forteller historien om en forvalter som er i ferd med å miste jobben, og som møter utfordringen ved å gi bort deler av rikdommen han forvalter. Dermed skaper han glede og viser barmhjertighet mot mennesker som skylder penger til den rike mannen forvalteren arbeider for.
Dette går selvsagt ut over den rike mannen, som blir bedratt for deler av sin formue. Men forvalteren dikteres ikke av grådighet. Han ønsker å dele rikdommen, og godhet betyr å dele. En original måte å forvalte rikdommen på, men likefullt en måte som gir mer glede – totalt sett – enn om han grådig hadde innkrevd de beløp som den rike mannen hadde krav på.
Er det slik at Jesus oppfordrer til bedrageri? Hvis man bare anvender sin fornuft, ser det slik ut. Men Gud styrer ikke etter fornuften. Gud er kjærlighet, og kjærlighet går foran alt. I Guds – og Gud er jo identisk med den rike mann – regnskaper triumferer kjærligheten. Triumferer over nettobalansen i regnskapet, triumferer over fornuften og regneferdighetene.
Vi er alle forvaltere. Vi blir født nakne og tar intet med oss når vi dør. I det korte glimtet som er vårt jordiske liv er godene ujevnt fordelt: Hvor mye den enkelte er satt til å forvalte varierer voldsomt. Men vi vil alltid ha noen av livets goder i forvaltning. Det kan være et talent, kanskje er man musikalsk. Det kan være barn som skal oppdras. En klok og god ektefelle. En venn med et varmt hjerte. Og, selvfølgelig, naturens rike ressurser og økonomisk rikdom.
Uansett hva det er, så har vi det til låns. Det kommer, alt sammen, fra Gud, og det skal tilbake til Ham. Våre redskaper er beherskelsen. Måteholdet. Kjærligheten, generøsiteten og vennligheten. Vi må ta vare på, og dele, av de goder vi har til låns. Og dermed vise andre, i egen gjerning, Guds vei.
Alt dette koker ned til et valg vi må ta: Vi må velge å tro, og vi må be om troens gave, og om opplysning. Det er derfor vi henvender oss til Maria. Hun kan ikke gi oss noe annet enn opplysning – om veien til Gud. Den korteste veien til Gud er via Marias forbønn og opplysning. Folk misforstår når de tror at vi katolikker ber til Maria. Det er feil. Vi ber sammen med Maria.
Alt dette for å beholde kontakten med og nærværet til vår “rike mann” – Gud. Det er når vi mister taket, når vi glippper, når vi begynner å tjene andre, at vi forsøker å tjene to herrer. Det går ikke, fordi vi mister fokuset: At vi er satt til å forvalte, og til å dele Guds kjærlighet.
Vi snakkes på nytt neste fredag. Inntil da, og alltid: Måtte Guds kjærlighet leve i dere alle!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 