Denne søndagens tekst, et vitnemål om «Guds lam, han som tar bort verdens synd» er fra Johannes’ evangelium. Forfatteren er slett ikke samme person som omtales i søndagens tekst: DØPERENJohannes er Det Første Vitnet: Den første som identifiserer Jesus som Guds sønn. Døperen Johannes er Budbringeren, og som så ofte i historien har Budbringeren blitt forvekslet med Budskapet.
Dagens tekst inspirerer følgelig til å utføre et av Kirkens sentrale oppdrag: Å formidle Bibeltekstens mange dimensjoner og betydningslag til mennesker som er satt inn i en helt annen historisk og tankemessig sammenheng enn dem Bibelens skrifter opprinnelig ble nedtegnet og samlet for.
Johannesevangeliet er et godt eksempel: Her finner vi Johannes Døperen omtalt på en helt annen måte enn i de øvrige evangelier. Her er det ingen skeptisk, refsende merkelig Døper som sender sine disipler for å sjekke om Jesus er Messias. I Johannesevangeliet møter vi en Døper som rett og slett VITNER: «Dette er mitt vitnesbyrd: Det er han som er Guds Utvalgte».
Senere, når jødenes religiøse ledere sender bud på Johannes for å finne ut hvem han egentlig er, sier han tydelig at han ikke er Kristus, ikke Elias, og heller ikke profet. Johannes fremholder hvem han ikke er – for samtidig å si hvem Jesus er. Jesus er nemlig alt det Døperen ikke er. Hvorfor er dette poenget så viktig for evangelisten Johannes?
Urkirken og områder i og rundt Palestina på Kristi tid hadde ingen mangler på profeter og sektledere. Et av de viktigste argumenter for at den historiske Jesus virkelig har levd, er det faktum at en tilsynelatende ubetydelig mann fra et ubetydelig sted ble den eneste av denne tidens mange profeter som overlevde. Som lærer, som profet. Som frelser. Jesus ble historiens mest berømte religiøse leder. De andre ble stort sett glemt.
En av de utfordringer den tidlige Kirke måtte konfrontere, var en sekt som kalte seg baptister. I likhet med våre dagers baptister vektla også disse Dåpen som en frivillig, voksen handling. Men i tillegg trodde datidens baptister at nettopp Døperen Johannes, ikke Jesus, var Messias. Av to grunner: for det første var Johannes Døperen til før Jesus, og denne prioriteten ga ham overlegenhet; for det andre underkastet Jesus seg Johannes’ omvendelsesdåp. Dagens evangelium viser hvordan evangelisten Johannes, den tidligere Døperens disippel, argumenterte mot denne idéen:
Evangelisten godtar at tidligere tilværelse betyr overlegenhet, men påpeker at Jesus er av høyere rang enn Døperen, fordi han eksisterer tidligere enn Døperen, som selv sier det slik: «Etter meg kommer en mann som er gått meg forbi, fordi han var før meg». I evangelisten Johannes’ tankegang, er det ORDET OM JESUS, som var der i begynnelsen; alle tings opphav. Og evangelisten Johannes utelater rett og slett selve dåpen. I stedet blir Johannes Døperen selve VITNET som ser Den Hellige Ånd, som en due fra himmelen, over Jesu hode. Forholdet mellom Døperen og Frelseren skildres så vakkert i et dikt av St. Augustin:
Jeg lytter; Han er den som taler. Jeg er opplyst; Han er lys. Jeg er øre; Han er Ordet.
Vi er alle blitt døpt i Den Hellige Ånd. Vi er alle Vitner. Vi er alle pålagt å føre andre til et personlig forhold til Jesus. Den beste måte å fullføre det oppdraget på, er å forbli – Ved Ham, Med Ham og I Ham. Som vitner.
Dette er det sentrale budskap i søndagens bibeltekst. Om Det første Vitnet. Ingen profet, ingen storhet i seg selv. Et vitne. Som oss alle.
God helg!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 