Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Salme 23. Finnes det noe vakrere? Og spesielt relevant denne kommende søndag, den fjerde søndag i påsketiden. Den gode hyrdes søndag. Det er også Kirken kalls-søndag. I et katolsk fellesskap ber vi vår felles gode hyrde – Kristus – om flere arbeidere til Kirken. I tråd med dette har vi også plikt til å bistå vårt bispedømme med penger, og bønn, til støtte for bispedømmets presteseminar.
For å vokse i indre frihet trenger vi alle en hyrde, en åndelig far eller mor som viser oss veien. Slike mennesker støtter oss, bygger oss opp med tillit og anerkjennelse. Utvikler det beste i oss. I tillit ser hyrden gaver og evner i oss som vi ikke alltid selv innser og erkjenner. Gode hyrder. Med omsorg, respekt og forståelse. Ikke for å skjemme bort i klam beskyttelse. Men med oppmuntring, slik at vi tar klare og gode valg, slik at vi får hjelp til å vokse, til fullstendige og fullverdige utgaver av oss selv.
Israel var på Jesu tid et jordbrukssamfunn. I femte Mosebok beskriver Gud selv Abrahams far som en “omflakkende arameer”. Det var nomader som i hovedsak drev med sau- og fedrift i det bibelske landskapet som kalles Aram. Også kjent som Mesopotamia, i dag det området vi kjenner som Irak. Det var herfra Abraham kom, og senere grunnla Israel. En omflakkende hyrde som fant sitt land, og ledet flokken sin inn i dette. Slik Kristus, den gode hyrde, leder sin flokk inn i sitt land – inn i evig samfunn med Gud.
I Israels historie har Jahve gitt sitt folk mange hyrder: Moses, Josva, David, Salomo, profetene. Det fantes også dårlige hyrder, avguder, som ledet flokken i feil retning. Kristus oppfyller profetien i Sakarjas bok, kapittel 13, der urene ånder fjernes fra landet. Nå gjelder det å følge ham – den gode hyrde.
Norsk er på mange måter et fattig språk. Hos oss er hyrden “god”, han gjør “godt”. Men det originale greske ordet “Καλός” (kalos) betyr så mye mer: Ordet kan oversettes med «edel», «vakker», «perfekt», «dyrebar» eller til og med «vidunderlig». Den gode hyrden samler de som står i fare for å gå tapt. Gjennom ytre og indre farer. Den gode hyrde gir sitt liv for flokken sin.
Det finnes et løfte i dette: Et løfte om en god hyrde, som frelser og beskytter, i alle livets forhold. En God Hyrde som beskytter og bistår dagliglivets talløse små og store hyrder; foreldre, lærere, leger og helsepersonell, idrettstrenere, prester, korpsdirigenter, kateketer, besøksvenner, nonner, politikere og byråkrater av god vilje. Folk som velger andres utvikling fremfor egen egoistisk interesse. I bunn og grunn oss alle, i gode stunder. Hver og en av oss.
VI ber om styrke til å være gode hyrder, under beskyttelse og inspirasjon fra Den Gode Hyrden – Kristus. Vi ber om, og gir hverandre, kraft til å stå i alle oppgaver livet gir oss. Og gjennom denne kraften, og kraftens konsekvenser, inspirasjon og hjelp: Slik at våre medmennesker kan oppleve Den Gode Hyrdes kjærlighet gjennom våre hender og våre hjerter.
Søndagens tekst om Den gode hyrde gir oss håp og inspirasjon til å mestre livet, i solidaritet og samfunn med våre medmennesker og alle medskapninger. En utmerket tekst også for neste ukes høytidsdag – den første mai. Solidaritetens dag.
Riktig god helg!
p. Joseph
Vår Frue Kirke 