Vår Frue Kirke

Denne søndagens tekst, et vitnemål om «Guds lam, han som tar bort verdens synd» er fra Johannes’ evangelium. Forfatteren er slett ikke samme person som omtales i søndagens tekst: DØPERENJohannes er Det Første Vitnet: Den første som identifiserer Jesus som Guds sønn. Døperen Johannes er Budbringeren, og som så ofte i historien har Budbringeren blitt forvekslet med Budskapet.

Dagens tekst inspirerer følgelig til å utføre et av Kirkens sentrale oppdrag: Å formidle Bibeltekstens mange dimensjoner og betydningslag til mennesker som er satt inn i en helt annen historisk og tankemessig sammenheng enn dem Bibelens skrifter opprinnelig ble nedtegnet og samlet for.

Johannesevangeliet er et godt eksempel: Her finner vi Johannes Døperen omtalt på en helt annen måte enn i de øvrige evangelier. Her er det ingen skeptisk, refsende merkelig Døper som sender sine disipler for å sjekke om Jesus er Messias. I Johannesevangeliet møter vi en Døper som rett og slett VITNER: «Dette er mitt vitnesbyrd: Det er han som er Guds Utvalgte».

Senere, når jødenes religiøse ledere sender bud på Johannes for å finne ut hvem han egentlig er, sier han tydelig at han ikke er Kristus, ikke Elias, og heller ikke profet. Johannes fremholder hvem han ikke er – for samtidig å si hvem Jesus er. Jesus er nemlig alt det Døperen ikke er. Hvorfor er dette poenget så viktig for evangelisten Johannes?  

Urkirken og områder i og rundt Palestina på Kristi tid hadde ingen mangler på profeter og sektledere. Et av de viktigste argumenter for at den historiske Jesus virkelig har levd, er det faktum at en tilsynelatende ubetydelig mann fra et ubetydelig sted ble den eneste av denne tidens mange profeter som overlevde. Som lærer, som profet. Som frelser. Jesus ble historiens mest berømte religiøse leder. De andre ble stort sett glemt.

En av de utfordringer den tidlige Kirke måtte konfrontere, var en sekt som kalte seg baptister. I likhet med våre dagers baptister vektla også disse Dåpen som en frivillig, voksen handling. Men i tillegg trodde datidens baptister at nettopp Døperen Johannes, ikke Jesus, var Messias. Av to grunner: for det første var Johannes Døperen til før Jesus, og denne prioriteten ga ham overlegenhet; for det andre underkastet Jesus seg Johannes’ omvendelsesdåp. Dagens evangelium viser hvordan evangelisten Johannes, den tidligere Døperens disippel, argumenterte mot denne idéen:

Evangelisten godtar at tidligere tilværelse betyr overlegenhet, men påpeker at Jesus er av høyere rang enn Døperen, fordi han eksisterer tidligere enn Døperen, som selv sier det slik: «Etter meg kommer en mann som er gått meg forbi, fordi han var før meg». I evangelisten Johannes’ tankegang, er det ORDET OM JESUS, som var der i begynnelsen; alle tings opphav. Og evangelisten Johannes utelater rett og slett selve dåpen. I stedet blir Johannes Døperen selve VITNET som ser Den Hellige Ånd, som en due fra himmelen, over Jesu hode.  Forholdet mellom Døperen og Frelseren skildres så vakkert i et dikt av St. Augustin:
Jeg lytter; Han er den som taler. Jeg er opplyst; Han er lys. Jeg er øre; Han er Ordet.

Vi er alle blitt døpt i Den Hellige Ånd. Vi er alle Vitner. Vi er alle pålagt å føre andre til et personlig forhold til Jesus.  Den beste måte å fullføre det oppdraget på, er å forbli – Ved Ham, Med Ham og I Ham. Som vitner.

Dette er det sentrale budskap i søndagens bibeltekst. Om Det første Vitnet. Ingen profet, ingen storhet i seg selv. Et vitne. Som oss alle.

God helg!

                                                                                                                              p. Joseph

Denne søndagen feirer vi festen for Herrens Dåp. Festen markerer juletidens avslutning og begynnelsen på den kristne hverdag. Evangelieteksten denne søndagen forteller at Jesus selv oppsøker Johannes for å døpes. Johannes spør: Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg? Jesus svarer at slik skal det være: Gjennom å døpes av Johannes oppfyller de to hele Guds lov.

Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han tar imot enhver som frykter ham og handler rett, hvilket folk han så tilhører. Det er apostelen Peter, Kirkens grunnlegger, som sier dette. Og minner oss om den opprinnelige betydningen av ordet KATOLSK: universell, altomfattende eller allmenn.

Ingen forskjell på folk: Dåpen er for oss alle. Vi er alle døpt med vann, salvet med krisma, den velluktende oljen som representerer Den hellige ånd -oljen som benyttes til salving ved dåp, konfirmasjon og ordinasjon, til vigsel av kirker, de hellige karene og av kirkeklokker.

I ydmykhet kommer Jesus til Johannes Døperen for å ta imot omvendelsesdåp. Hans handling har overrasket hele skapningen og åpnet himlene, slik at vi kan høre Gud Faders hjertevarme uttalelse: «Dette er min sønn, som jeg har kjær, han som har all min yndest!». Gjennom å be om dåpen helliggjør Jesus alt jordisk vann, slik at også vi kan døpes – og bli Guds barn i Ånden.

Røsten fra himmelen: «Dette er min sønn, som jeg har kjær, han som har all min yndest!» Med det samme budskapet profeten Jesaja hadde formidlet mange år tidligere; et budskap datidens jøder kjente godt. Fulgt av duen som senker seg ned over Jesus – mannen som kom fra den lille avkroken Nasaret. Jesus, som Guds ånd skal lede for å skape rettferdighet og fred. Han er Folkenes lys – Lumen Gentium – et lys for all verden.

Kallet som Guds folk hadde fått for lenge siden ble fornyet – bekreftet – konfirmert. Kallet gikk til Jesus fra Nasaret. Og ved ham til alle mennesker og spesielt til de som er salvet til kristne og tar imot Den hellige Ånd. Dette vakte umiddelbar begeistring – vi kjenner historien. Jesus fikk stor oppmerksomhet gjennom alle sine undergjerninger…. men dessverre, få kom til tro på ham. Få fulgte ham.

Etter tre år ble han drept og forkastet. Men i de tre årene mellom dåp og korsfestelse fikk han samlet noen følgesvenner. De ble til et nytt Guds folk – KIRKEN – og etter hans død sendte han sin Ånd for å veilede dem. Han døpte dem med vann og ild for at de kunne være et lys for folkeslagene. Vatikankonsilet stadfestet Kirken som et lys for folkeslagene ved å kalle et av de viktigste dokumenter fra Annet Vatikankonsil – om Kirken – for Lumen Gentium.

Vi er blant disse utvalgte – vi er døpt, konfirmert og har mottatt Den hellige Ånd. Vi er mennesker fra forskjellige folkeslag som Gud har kjær. Uansett hudfarge og utseende, han har satt sitt håp til oss. Vi. Guds folk. Kalt til å være et lys for alle folkeslag. Hans universelle Kirke. Lumen Gentium.

 Dette er vårt felles kall – å lyse for folkeslagene. En utfordring – en oppfordring. Ved årets begynnelse.

God helg!

                                                                                                                                                                          p. Joseph

Vatikanet meddeler at pave Benedikt XVI er død. Pave emeritus døde i sin leilighet i Vatikanet. Han ble 95 år gammel.

Vi lyser fred over Benedikts minne.

Vi skal holde en requiem-messe for vår kjære avdøde pave Benedikt

på torsdag 05.01.2023, kl. 18.00

Nyttår. På det gamle årets siste dag, lørdag i denne uken, feiret vi messe i takksigelse for Guds nærvær – en elskende far som gjennom sin Sønn har trådt inn i tiden, inn i menneskenes tilværelse og historie.

Dagen etter, det nye årets første, er viet festen for Guds hellige mor, Maria. Vår himmelske mor viste oss hva lydighet, hengivenhet og tro kan utføre. Ved at hun i full tillit, uten reservasjoner, lot Gud lede henne. Fordi Maria hadde tro og uten å nøle ga sitt JA, ble Jesus virkelig unnfanget i hennes liv. Prisen var høy – bare det å påta seg å bære frem Guds Sønn medførte en betydelig risiko. Å føde et barn, tilsynelatende uten far, brøt et sosialt tabu som i verste fall kunne resultere i steining i Nasaret for 2000 år siden. Josef fulgte Guds befaling og tok henne til hustru, og dermed ble Guds Mor og Guds Sønn etablert inn i menneskenes sosiale system. Og overlevde. For senere å møte mer smerte, mer sorg – til og med den største sorg en mor kan oppleve. Å se sin sønn dø.

Til tross for dette: Hennes Magnificat løper likevel som en gyllen tråd gjennom Marias liv: «Min sjel lovpriser Herren, min ånd fryder seg i Gud min frelser» (Luk. 1, 46ff). Vi ber om Marias styrke, tro, ja, tillit, slik at også vi legger vår tid, våre liv, 2023 og alle år etter dette, i Guds hånd. I tillit.  

Vi står foran det 365 ukjente dager. Når vi ser på verden omkring oss, kan vi bli redde og utrygge: krig og vold, menneskelig elendighet og fortvilelse, pengene, ondskap, eller begge, synes å regjere, sykdom og ulykker rammer, naturen trues. Hva vil i dette året skje med oss og med våre kjære, med vår tilværelse og med vår klode? Vil vi overleve?

Kjære venner, søstre og brødre i Kristus: Frykt ikke! Gå med tro og tillit inn i dette nye og ukjente året som Gud kaller dere til, slik Abraham i sin tid, i tillit, brøt opp fra alt kjent, all trygghet, slekt og venner, bare på grunnlag av Gud ord, bega seg inn i ørkenen. Mot det lovede landet.
Slik Maria også risikerte alt, i tro og tillit, og fødte Sønnen, fornyeren av Guds pakt med menneskene.

Ta imot det nye året i tro og tillit. Med åpne hjerter, lyttende etter Guds stemme i alt som skal skje. Ta ansvar for at dette året blir et velsignet år, at vi som kristne og som Kirke utfører vårt oppdrag: I ord og handling å forkynne Livets evangelium. I tro. Hvis vi ser etter Gud i alle vi møter, så vil dette året kunne bli et Herrens år, et tidspunkt for møtet med Kristus.

Slik vil vi, når vi engang ser tilbake på 2023, dele Marias erfaring, slik denne kommer til uttrykk i hennes Lovsang i Lukas’ evangelium, første kapittel: For store ting har han gjort mot meg, han, den mektige, hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.

I sitt brev til Hebreerne skriver Paulus vakkert om Troen: Den er et pant på det vi håper, et bevis på det vi ikke ser. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser har opphav i det usynlige.
Tro er også tillit, til det vi håper på. Vi håper på lykken, gleden, kjærligheten og freden, vi håper på en ny himmel og en ny jord; på Guds beskyttelse, hans miskunn, hans frelse.

I dag står hver enkelt av oss i dag overfor 2023 og hilser: Vær velkommen Herrens år, du velsignede år – mitt år. For vi er velsignet av Guds kjærlighet. Vi tilbys frelsen ved det Ordet som ble kjød og lot seg føde av Jomfru Maria, vår himmelske mor, Kirkens mor. Fylt av tro og tillit vil vi derfor sammen gå inn i det Herrens år 2023, som alt fra evighet av ble velsignet for oss.
Dét tror vi! Ønsker dere alle et alt godt nyttår 2023.

                                                                                                                                                                         p. Joseph

Med ønsker kjære alle til en Velsignet og riktig God Jul, og ett Godt, Fredfullt, Nytt År 2023.

Maayong Pasko – Felix Navidad – Frohliche Weihnachten – Wesolych Swiat – Joyeux Noel- Chúc Mừng Giáng Sinh – Merry Christmas- og Riktig God Jul.

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden for mennesker av god vilje». Dette er konklusjonen i helgens tekst – selveste Juleevangeliet. Jesus – Sønnen – er sendt inn i tiden. Ikke som en konge, men i all enkelhet. Sendt inn i tiden, inn i menneskelivet for å fornye og fullføre Guds avtale med menneskene: Å vise dem veien til Frelsen, og å gi dem Frelsen. I sannhet: Ære være Gud!

Og samtidig: Et ønske om fred i jordelivet for mennesker av god vilje. Mennesker som vil godt, som vil være en del av Guds plan for oss alle: En plan om å gjenopprette den guddommelige balanse og harmoni fra Edens hage før syndefallet. En plan for guddommelig fred. Det er dette himmelens engler forkynner i denne helligste av alle netter.

Mer enn noen gang trenger vår verden den glede som skapes gjennom balanse og harmoni, gjennom fred. Mangelen manifesterer seg i ubehagelig grad for tiden: Gjennom krigen mot Ukrainas folk, gjennom overgrep og forbrytelser mot enkeltmennesker og folkegrupper i mange andre land, gjennom utryddelse av natur og dyreliv, gjennom ødeleggelse av klimaet. Vi trenger kunnskapen Gud gir oss gjennom å sende sin sønn inn i tiden, inn i menneskeheten. Vi trenger den opplyste tro som kan strømme fra mennesker av god vilje – en vilje til å få slutt på kriger, overegrep og ødeleggelser. Vi trenger God Vilje, slik at den guddommelige fred kan gjeninnføres. Balansens, og harmoniens fred. Gud Emmanuel – Gud er iblant oss!

Julens budskap er dypest sett en oppfordring til oss alle – til å vise god vilje. I julenatten kan vi samle oss for å vise vår kjærlighet til og takknemlighet for Jesusbarnet,  Fredsfyrsten  som kommer for å dele med oss alle våre livskår og gi oss den fred – den gode vilje – vi trenger. Midt i den verdslige uro.  I fellesskap ber vi om at nattens mysterium, Jesu fødsel inn i tiden, fornyer alle våre krefter, og gjør oss i stand til å fullføre våre oppdrag som fredsbud til verden.

Her er vi ved kjernen: Det er inkarnasjonen, legemliggjøringen, som er julenattens mysterium. En utfordring for vår fornuft, javel, men likevel en erkjent sannhet for troende til alle tider, i alle land, gjennom to tusen julenetter. Å nærme seg julens krybbe er å erkjenne, ikke bare intellektuelt, men også følelsesmessig, at i denne lille skikkelsen blir den guddommelige natur og den menneskelige natur forenet – forbundet i én og samme person. Jesusbarnets ankomst gjenoppretter forbindelsen mellom jord og himmel.  Guds sønn ble menneske, uten at mennesket blir Gud. Vi er, og vil alltid være, Guds barn.

“Ære være  Gud i det høyeste …” Julenattens lys har kraft nok til å forsikre oss om at denne vår verden har en enestående plass i Guds hjerte. Derfor må det, fra denne natten av,  stige en endeløs takknemlighet opp fra jorden. Kirken påtar seg denne kjære oppgaven. I hver eneste hellige messe roper Kirken ut: «I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, Hellige Fader, allmektige, evige Gud.».      

Uten denne nattens guddommelige besøk ville jorden fremdeles være en isolert og lukket øy hvor mennesket levde i mørke og ondskap. Vi takker Jesusbarnet som har valgt jorden som sin bolig og gjort den til en mellomstasjon for oss til evigheten. Guds rike, fredsriket, tilhører dem som holder fred i hjertet, som opprettholder den uskyldsrene balanse vi trenger for å leve i fred med oss selv og med hverandre.

Maria var den første som så dette. I hennes morshjerte finner vi den fulle forståelse av julens mysterium. Måtte hun hjelpe oss til å få del i mysteriet. Slik at forståelsen kan virke i vår verden, i våre hjerter. Her og nå.

Maayong Pasko – Feliz Navidad – Fröhliche Weihnachten – Wesołych Świąt – Joyeux noël – Chúc Mừng Giáng Sinh – Merry Christmas – og God Jul.

                                                                                                                                                             p. Joseph.